Sara Stridsberg sitter på Bristol i Oslo og blar i den norske oversettelsen av «Drömfakulteten», den fabelaktige boka - som verken er roman eller biografi, men en litterær fantasi om den amerikanske ekstremfeministen Valerie Solanas’ miserable liv og smertefulle død.

Kulturmaskineriet

- Jeg var lenge overbevist om at min litterære form, selve sjangeren, var aparte og helt håpløs. Og jeg ble da også advart av Bonniers Förlag om «Drömfakulteten» var en smal bok som ikke ville få mange lesere, smiler Sara Stridsberg. I fjor ble hun tildelt Nordisk Råds litteraturpris. Og nå skal «Drømmefakultetet» oversettes til fransk, tysk, hollandsk og spansk. Den danske versjonen foreligger allerede.

Ubehag

- Jeg har ikke lest anmeldelsene … nei, for meg er ikke så morsomt å bli anmeldt, det gir meg en obehalig känsla … Men fra forlaget har jeg fått høre at mottakelsen i Danmark og Norge er mer åpen enn i Sverige. Og kanskje mer velvillig - etter pristildelingen.

Sara Stridsberg er sky, og legger ikke skjul på at det er ubekvemt for henne å opptre for offentligheten.