Sarah McLachlan

Stødig, men i peneste laget fra kanadisk sanger og låtskriver.

CD: Kanadiske Sarah McLachlan (36) balanserer hårfint mellom folk-pop og det som noe foraktelig kalles voksenpop. Hun er dessuten et levende bevis på at kanadisk og irsk musikk har mange fellestrekk. «Afterglow» gir et bra førsteinntrykk, men etter et par runder til i spilleren overtar en snikende følelse av noe glatt og kalkulert - på bekostning av den nerven du har lov til å forvente av en som har begått et album som «Fumbling Towards Ecstasy» (1993). Best er singelen «Fallen», den svevende «Time» og den skjøre «Dirty Little Secret», mens noen få låter bikker over i pur kjedsomhet. Tøffest er den minst snille låten, «Stupid», der McLachlan virkelig biter fra seg i refrenget. Her minner hun ikke så rent lite om en annen kanadisk artist, seks år yngre Alanis Morissette, som åpenbart må ha hatt McLachlan som inspirasjonskilde. Litt mer av Morissettes fandenivoldskhet hadde kledd også den vel neddempede melankolikeren McLachlan.