Sårbar gitar-akrobat

På det nye albumet «Sånn er\'e bare» møter du en litt annerledes gitarkamerat, en personlig Øystein Sunde som synger om hvor tungt det er å miste noen.

SKARNES (Dagbladet): -  Det begynner å ramle trær rundt meg, og det er klart det gjør noe med meg som menneske. Samtidig gir livet utenfor kirkedøra totalt blaffen, gjøken synger like høyt, sier plateaktuelle Øystein Sunde (58).

Vi treffer ham utenfor Skarnes Kro, en halvtimes kjøring fra Kongsvinger. 50 meter borti veien ligger Esso-stasjonen hvor «Gammal Amazon» ble til, reiser man enda et stykke kommer man hjem til Sunde. På Skarnes vokste han opp, og her har han valgt å slå røtter. Skarnes har cirka 2000 innbyggere, og en håndfull rundkjøringer. Sunde engasjerer seg ikke så mye rundt det lokale.

-  De skal bygge motorvei tett inntil skolen og gamlehjemmet. Det har vært folkeavstemning, og alle stemte mot, men veien ble bestemt dit likevel. Det er trist, og jeg forstår ikke argumentene for hvorfor, men jeg involverer meg ikke mer enn hverdagsmannen.

Gikk på en smell

Det er seks år siden Sundes siste plate, enda lenger siden Gitarkameratene.

I mellomtida har han skrevet og gjort unna sitt eget show «Øystein Sunde ... og vel så det» på Dizzie Showteater i Oslo og på norgesturné. Forestilling ble sett av nærmere 90 000 mennesker, og resulterte blant annet i mye av materialet til den nye plata. Men etter den søte kløe ...

-  Det var gøy med Dizzie, men det er tøft å spille så intenst, og så mye. Etterpå fikk jeg en liten smell. Man holder tilbake forkjølelsen, så pang, etter at alle forestillingene er over blir man skikkelig sjuk, forteller Øystein Sunde.

Høysnua tok nesa til gitarakrobaten, og deler av kreativiteten. Jonas Fjeld ble løsningen.

-  Jeg satt fast, så jeg ringte Fjeld. Han hadde tid, og etter noen møter var fire nye låter klare.

Mistet faren

Som alltid er Øystein Sunde både frekk, og morsom i tekstene sine. Orddribleren lirer av seg om både «Vafler og kaffe» og historier om gubben som ble pierca i tunga over natta og blir «Litt slaff i leffa». Likevel inneholder albumet «Sånn er\'e bare» en mer personlig Øystein Sunde. På låta «Ute var det sol» synger han om hvordan det var miste faren sin.

-  Det begynner å bli lenge sida jeg mistet faren min nå, men jeg drar meg mot 60, og går oftere i begravelser. Presten er der og gjør jobben sin, og lirer av seg noe uten at det hjelper noe særlig. Det er det låta handler om, og det var en tung låt å lage. Frykten for at den skal virke patetisk er stor.

-  Frykter du døden selv?

-  Nei, overhodet ikke, men er man menneske kan man ikke unngå å tenke på det. Woody Allen sa engang: «Jeg frykter ikke døden, bare jeg ikke er til stede selv når det skjer.» Det syns jeg er treffende.

-  Sier du ikke også mer ifra denne gangen, er det 68-eren som har våknet?

-  Jeg har aldri vært noen ekte 68-er, og tenkte ikke det spøtt på meningen med livet den gangen. Men det har skjedd noe de siste åra, folk er blitt mer aggressive. Religion er blitt et rent maktmiddel, og actionbehovet til hverdagsmannen er enormt. Ting skal gå så innmari fort.

-  Utvikler du deg til en gubbe?

-  Det er bra å kunne si ifra, men man må gjøre det med litt humor. Folk vil ikke ha tran. Man har ikke sjans hvis man går og sutrer lenge, da går livet fra deg. Ti minutter etter Shadows kom Beatles, skjønner du?

«Sånn er\'e bare» slippes i dag, og som Sunde sier, den vil ikke selge hvis den ikke kommer på VG-lista, men den kommer ikke på VG-lista hvis den ikke selger.

-  Det er aldri noen garanti for at folk skal like det du gjør, man kan jo ikke true publikum med hagle heller, sier Øystein Sunde og ler.

STOLT: - Jeg er utrolig privilegert som får lov å holde på med det jeg gjør, sier Øystein Sunde (58) hjemme på Skarnes. I dag slippes hans femtende album, «Sånn er\'e bare».