Sårbar satsing

NRK la i høst om tv-kvelden for å slå TV2. Endringene har hatt en effekt: TV2 har slått NRK fire av de siste fem ukene.

TI ÅR ETTER at vår lisenskanal fikk kommersiell konkurranse, har det avtegnet seg en pussig situasjon: Kommersielle TV2 slåss jevnt og slår NRK på nyheter og debatt - mens den seriøse lisenskanalen knuser sin kommersielle konkurrent på underholdning. Selvsagt bør NRK bare prise seg lykkelig for at den har og har klart å beholde en så sterk underholdningsavdeling, og over at den har slikt grep på fjernsynshelgene. Men stokkingen av sendeflater på hverdagene kan begynne å se ut som et ambisiøst feilgrep fra NRKs sjefkringkaster Hans Tore Bjerkås.

NRK flyttet sitt debattprogram «Redaksjon 21» fra etter 21-nyhetene til 20.25, døpte det «RedaksjonEN» og ga programlederjobben til Viggo Johansen. Så lot de distriktsnyhetene konkurrere mot TV2s 21-nyheter. Slik skulle man kapre og holde på seere, mente de i NRK.

MED VIGGO JOHANSEN mot Pål T. Jørgensen fikk vi den ultimate motprogrammering: To mannlige programledere av samme alder leder hvert sitt program i samme sjanger på samme tid. NRK tjuvstarter riktignok med fem minutter, men det er et tveegget sverd: Etter fem minutter vet du hva «RedaksjonEN» handler om i dag. Tenner ikke temaet hundre prosent, er zappefingeren klar til å sjekke menyen hos Pål T. Jørgensens «Tabloid». De av oss som er nyhets- og debatthunder, er alltid sultne på det som er nytt . Og 20.30 er jo «RedaksjonEN» fem minutter gammel allerede.

Etter ninyhetene er også distriktsnyhetene i overkant tøft matchet mot TV2s hovednyheter, sport og vær. Seinere på kvelden sto de seg godt - så tidlig som de nå sendes, har mange seere fortsatt ikke fått dosen sin av ordinære nyhetssendinger.

I TILLEGG ER OGSÅ resten av flaten etter Dagsrevyen nå uvant for NRKs seere, repriser på humor til tross. Alle omlegginger av sendeflater trenger tid før de setter seg hos seerne. Nye programmer og nye programledere trenger også tid før de finner sin form. Selvsagt er det for tidlig å si at NRK nå taper hverdagene til TV2, men det som er sikkert, er at NRK løper en risiko: I den tida det tar før nye seervaner setter seg, er risikoen høy for varig tap av seere. I overgangene blir NRK som en eremittkreps som er ute av skallet idet den bytter til et større sneglehus: svært sårbar. Derfor ser man at kommersielle kanaler velger, unntatt når de er i full krise, å være uhyre konservative med sendeflatene sine. Hvis det ikke er gått i stykker, ikke prøv å reparere på det, er mottoet der i gården.

TV2 HAR SVART PÅ NRKs omlegging på den enkleste måten: med å gjøre minst mulig. Kjenner du deg ikke igjen hos NRK, vet du hva du får på TV2. Og som trygg havn har de fått loset inn seere: TV2 slo NRK med 37 mot 35 prosent i markedsandel i uke 37, med 41 mot 32 i uke 36. Når NRK ikke lykkes i å vinne seermajoriteten til sin kanal fra starten, må de gjøre det på den harde måten: Med å levere et bedre program hver eneste dag.

HVIS NÅ SEERTRENDEN til TV 2 virkelig fortsetter, var feilen NRK gjorde at de forandret for mye på en gang. Å endre både sendetid og programleder samtidig, er risikabelt. Å stokke om på «alle» elementer i sendeflaten er mer risikabelt enn å ta en bit om gangen, og slik langsomt bygge opp ett program på ryggen av det forrige. TV er i særklasse det mest sårbare mediet ved omlegginger - fordi alle alternativer alltid er gratis tilgjengelige bare et tastetrykk unna.

KAMPEN OM Å VÆRE STØRST er spennende for de involverte, men også litt fiktiv. TV2 trenger ikke flere seere enn de har annonsører som skal kjøpe seere - for annonsørene betaler som kjent per hode. Får de «for mange» seere, risikerer de å redusere verdien av oss seere som salgsvare. På høsten er det lettere å selge oss seere til annonsørene, men i roligere annonsesesonger vil TV2 aldri slite livet av seg med dyr programmering for å holde på oss. Da kan NRK gjerne få låne noen seere mens Valebrokks menn venter på neste reklamehøysesong.