Nepal, Bahaktapur. 
 Bildet: Mange av Bhaktapurs vakre bygninger er lagt i grus. FOTO: JØRGEN LOHNE
Nepal, Bahaktapur. Bildet: Mange av Bhaktapurs vakre bygninger er lagt i grus. FOTO: JØRGEN LOHNEVis mer

Sårbare jenter

Et halvt år er gått siden jordskjelvet i Nepal. Tilstanden er fremdeles alvorlig, og nå kommer vinteren.

Meninger

«Først var jeg livredd for å dø. Etter hvert var jeg mest redd for at jeg aldri skulle få gå på skole igjen, redd for at drømmene mine også ble lagt i grus.»

Ordene tilhører 13-år gamle Manju. Et av mange barn som fikk livet lagt i grus da det store jordskjelvet rammet Nepal 25. april i år. Både hjemmet og skolen til Manju ble totalødelagt. Nå bor hun i et hus av bølgeblikk.

Faren mistet jobben på grunn av skjelvet, og familien strever for å få mat på bordet.

Jordskjelvet tok mer enn 9 000 menneskeliv og 3,2 millioner barn ble rammet av det som skjedde. Hele landsbyer raste sammen, foreldre og søsken døde eller ble alvorlig skadet. Jeg besøkte landet forrige uke, seks måneder etter jordskjelvet. Fortsatt er landet tydelig preget av det katastrofale jordskjelvet. Men midt i kaoset gjør det inntrykk å se hvor ivrige barna er på å komme seg tilbake til skolebenken. Mer enn 35 000 klasserom ble ødelagt av jordskjelvet.

Plan har arbeidet med utvikling for barns beste i Nepal siden 1978. Med lokalt ansatte i flere av de hardest rammede områdene, var det bare å brette opp ermene. Etter den første livreddende fasen var det viktig å bygge midlertidige skoler. Det gjorde at barna kunne få undervisning og en viss stabilitet i en tøff tid. I tillegg var det viktig å gi psykososial støtte, slik at de fikk bearbeidet det som skjedde. Fortsatt mangler nær én million barn en skole å gå til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og i Nepal er det dessverre fortsatt slik at jenter kommer sist i køen når barna skal tilbake på skolebenken. Unge jenter i Nepal var allerede en sårbar gruppe før jordskjelvet. Dessverre erfarer vi at kriser som dette gjør at jenter er mer utsatt enn noensinne for overgrep, menneskehandel, barnearbeid og barneekteskap. De trenger trygge hjem, og de trenger den tryggheten skolen representerer.

Barna trenger
også fremtidshåp. Det er moren til Manju helt enig i. «Uansett hvor mye elendighet vi må tåle, så må barna våre få utdanning, også jentene. Jeg vil at Manju etter hvert skal få seg en jobb, og slippe å tilbringe resten av livet med tunge løft og hardt husarbeid, slik jeg har gjort», sier Shanta.

Det går mot vinter i Nepal. I landsbyer som ligger på flere tusen meters høyde vil det bli kaldt. 

Jeg besøkte et av områdene som var hardest rammet av jordskjelvet. Mye ligner fortsatt en krigssone. Hus og skoler er i ruin, og bygninger som fortsatt står er farlige å bruke. De midlertidige skolene Plan og andre organisasjoner har bygget sikrer at en del barn får et skoletilbud. Men midlertidighet må avløses av langsiktighet og permanente løsninger. Det arbeidet har så vidt begynt. Og det må trappes opp.

Det haster. Målet er å gjenoppbygge trygge skoler som er jordskjelvsikre og mindre sårbare i fremtidige katastrofer. Fremover må vi sørge for å inkludere katastrofeforebygging i undervisningen. Og skolene må varmeisoleres. De midlertidige skolene har gjort jobben fram til nå. Men bambus og bølgeblikk holder ikke vind, kulde og snø ute.

Utfordringene står i kø. Landet er fattig og har en krevende infrastruktur. 

Politisk uenighet om grunnloven har ført til blokade av bensin og gass, og langs gatene står det kolonner av kjøretøy parkert - uten drivstoff. Dette preger også Plans arbeid. Det er enda vanskeligere å få materialer opp til de områdene vi jobber i. Den fasen vi nå er inne i er på mange måter den mest krevende. Landet skal bygges opp igjen, og det uten de internasjonale lyskasterne som gjorde at vi alle så de umiddelbare behovene. Nye tragedier i verden har fått vår oppmerksomhet, og faren er stor for at vi glemmer ungene i Nepal. Behovet for støtte er ikke mindre enn for seks måneder siden. Vi må sørge for at fremtiden til Manju og hennes søstre og brødre i Nepal ikke blir liggende nedgravd i de sammenraste skolebygningene. Det krever ekstra ressurser og ytterligere innsats.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook