Det grusomme drapet på den tilfangetatte jordanske krigsflygeren Muadh al-Kasasbeh har ført til utbredte rop om hevn utover Jordan. Han ble øyensynlig sperret inne i et bur og brent levende. Hevnen kom ved daggry onsdag da de to «hellige krigerne» Sajida al-Rishawi og Ziyad Karboli, som satt i jordansk fangenskap, ble henrettet i fengselet Swaqa, 70 kilometer sør for hovedstaden Amman.
De jordanerne som i ukevis har holdt opp bilder av flygeren og ropt «Vi er alle Muadh!» i solidaritet, gikk over i rop om hevn. «Død over DAECH!» lød det, idet de gjorde bruk av den tidligere arabiske forkortelsen for Den Islamske Staten (IS).
Strategene i IS forsøker å ramme et svakt punkt hos sine motstandere - Jordan. Det virker som om IS har nok med å forsvare de områdene som de har erobret i Irak og Syria. Å utvide til også Jordan kan da virke som å gape over litt for mye. Ultra-islamistene led et strategisk nederlag da de tapte den syriske byen Kobane, like ved grensa til Tyrkia, til de kurdiske styrkene, som fikk luftstøtte fra den koalisjonen hvor Jordan deltar under ledelse av USA.
Men Jordan og kong Adullah kan undergraves og skremmes. Og dette kan virke på andre arabiske land som deltar i krigen. Visstnok har De Forente Arabiske Emiratene trukket seg fra koalisjonen eller i det minste stanset sine flyangrep mot IS av frykt for å oppleve det samme som Jordan. Det skriver avisa New York Times.
Det Hashemittiske Kongedømmet Jordan er sårbart og fullt av indre spenninger som kong Abdullah må balansere, et politisk kunststykke som krevde all den klokskap som hans far, Hussein, kunne stille opp, og likevel holdt det flere ganger på å gå galt. Det landet som etter krigen i 1948 hadde rundt fire hundre tusen innbyggere har nå et sted mellom 6,5 og drøyt 8 millioner innbyggere. Palestinerne er antakelig i flertall og de opprinnelige hashemittene i mindretall. Attpåtil har landet nå snart tatt imot en million flyktninger fra nabolandene Syria og Irak.
Jordan, Saudi-Arabia, Bahrein og De Forente Arabiske Emiratene er de fire arabiske landene som deltar i krigen mot IS sammen med vestlige land. Men av de fire er det bare Jordan som grenser til Irak og Syria.
Jordan støttet opprinnelig opprørerne mot president Bashar al-Assad i Syria. Assad har støtte fra Iran, hvor sjia-muslimene er i overveldende flertall, og han har også hatt støtte fra sjiaer mer allment, deriblant ledende krefter i regimet i Irak. Men så dukket de sunni-muslimske ultra-islamistene i IS opp i krigen mot Assad og spredte seg videre over grensa til Irak.
Kong Abdullah har, som faren Hussein, holdt et nært vennskap til USA. På tross av motstand på hjemmebane har Jordan holdt fast ved fredsavtalen med Israel. Abdullah gikk med USA og andre vestlige og arabiske land i krigen mot IS, som altså også slåss mot Assad. IS omtaler ham som nikkedokke for USA og Israel.
Blant ytterliggående jordanske sunnier er det støtte for kampen mot Assad, og det samme gjelder blant mange av flyktningene som har kommet til Jordan. Bare 62 prosent av jordanerne regner DAECH for terrorister, ifølge ei meningsmåling fra Universitetet i Jordan i september. Antakelig deltar opp mot to og et halvt tusen jordanere i rekkene til IS, noe som er det tredje største bidraget fra et fremmed arabisk land.
Da Kasasbeh var tatt til fange av IS gikk mange folk i hans hjemby ut og ropte slagord mot USA og krevde at kongen trakk seg ut av koalisjonen med USA.
26 år gamle Kasasbeh ble skutt ned over Raqqa i Syria, som IS har gjort til sin «hovedstad», på julekvelden. Han kommer fra en mektig hashemittisk klan i byen Kerak. Det er disse hashemittiske klanene som utgjør ryggrada i landets militære styrker og sikkerhetstjenester, kongehusets lojale støtter.
Kong Abdallah måtte avbryte et besøk i USA da han fikk melding om henrettelsen. Han dro hjem og tok imot foreldrene og kona til avdøde for å trøste dem i sitt palass i hovedstaden. Og han lovte hevn, mens demonstranter ropte om det samme utenfor. Alle avisene krevde det samme.
IS hadde tilbudt å bytte den japanske journalisten Kenji Goto mot deres «fengslede søster» Muadh al-Kasasbeh. Hun ble dømt til døden i Jordan for medvirkning i bombeangrep mot tre hoteller i Amman i 2005. Hennes ektemann og tre andre menn ofret livet i angrepene, men hennes bombebelte ble ikke utløst.
IS tilbød ikke å sette flygeren Kasasbeh fri. I de forhandlingene varte i fem spente dager forlangte de jordanske forhandlerne å få bevis for at han var i live. Forhandlingene endte i sammenbrudd. Jordanerne mener nå at Kasasbeh ble drept 3. januar, tre uker før IS tilbød fangeutveksling.
Jordan var hjemlandet til Abu Musab al-Zarqawi, som grunnla al-Qaida i Irak. Det var forløperen til DAECH på arabisk eller Den Islamske Staten i Irak og Levanten som seinere grunnla et «kalifat» som fikk navnet Den Islamske Staten (IS). Men al-Qaida har seinere brutt med IS på grunn av den brutaliteten og blodtørsten som IS har framvist.
Kamikaze-angrepene mot hotellene i Amman i 2005 skjedde på ordre fra Zarqawi. Det var en skrekkelig påminnelse for Jordan og kong Abdullah om faren for heimeavla fanatisme.
Jordan ligger skrekkelig sårbart til mellom Israel, Palestina, Syria, Irak og Saudi-Arabia, og dette har klemt landet inne opp gjennom en stormfull historie. Kong Abdullah spiller nå på patriotiske følelser og såret nasjonal stolthet.
IS kan ha overspilt og støtt mange sunnier fra seg. Men kong Abdullah har fått en påminnelse om hvor forsiktig han må trø nær dette vepsebolet, og hva slags balansekunst som hele tida kreves for å holde kongedømmet sammen. Jordan kan ikke leve trygt med dette ytterliggående «kalifatet» ved sine grenser, men det er også farlig å gå inn i borgerkrigen i nabolandene.
- Vi kjemper denne krigen for å verne vår tro, våre verdier og menneskelige prinsipper, og vår krig for deres skyld vil bli ubøyelig og ramme dem på deres egen grunn, oppildnet kong Abdullah jordanerne gjennom statlig fjernsyn.
Utgangspunktet er ubøyelig, utvetydig og utfordrende, fortsettelsen krever finslipt diplomatisk balansegang.
