DØDE NYLIG: Sir Richard Attenborough var en av Storbritannias ledende skuespillere som seinere gikk over til å bli en suksessregissør. Foto: NTB Scanpix
DØDE NYLIG: Sir Richard Attenborough var en av Storbritannias ledende skuespillere som seinere gikk over til å bli en suksessregissør. Foto: NTB ScanpixVis mer

Så kom det gule brevet

Tre briter og brevet fra Bitten.

Kommentar

I dag skulle denne plassen i papiravisa vært viet to døde og en levende brite, først og fremst et forsøk på sobre ord om regissør og skuespiller Sir Richard Attenborough, som døde søndag.

Han som slo igjennom i 1947 i «Brighton Rock», skrevet av Graham Greene, som den djupt psykopatisk Pinkie Brown.

Sir Richard, født 1923, var en av Storbritannias ledende skuespillere som seinere gikk over til å bli en suksessregissør av blant annet filmen «Gandhi», og han var også særs tilstede som professor John Hammond i «Jurassic Park» og i oppfølgeren «Den tapte verden». Som de fleste vet var han bror til BBC-legenden, naturens egen David Attenborough.

Og, vi burde også tatt oss tid til å nevne at en annen brite, James Alexander Gordon, også er gått ut av den fordømte tida vi lever i.

Skotten Gordon var fra 1973 til 2013 selve fotballstemmen på den synkende øya.

Hver lørdag klokken 17.00, i programposten «BBC Radio Five Live?s Sports Report», leste Gordon alle fotballresultatene fra England og Skottland med en silkefin bassrøst og med en eksemplarisk diksjon, vi snakker «classified football results» uten ablegøyer.

Gordon sa i et intervju at det han aller helst ønsket å formilde var dette resultatet fra skotsk fotball, East Fife 4 - Forfar 5.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og, vi skulle selvsagt også i dag brukt tid, og forsøk på kunnskap, på Kate Bush som endelig er ute med det helt særegne stemmeregisteret igjen.

Hun har i kveld den første konserten siden 1979, et stort øyeblikk innenfor populærmusikkens historie som finner sted i London, byen som aldri skuffer hvis du har spenn nok.

Det meldes at Kate Bush solgte unna 22 konserter på cirka et kvarter.

Men, både døde og levende briter må ha oss unnskyldt, for da vi sveipet innom den gammeldagse papirposthylla var den ikke fylt opp med brev, lottogevinster eller postkort, men reklame, bøker og noen blader. Men sant nok, i bunken lå det ett gult brev.

Utenpå konvolutten var navn og adresse skrevet med skrivemaskin. Deilig å se.

Vi visste hvem avsender var, Bitten Sjøblom. Hun sender oss, ikke ofte, små dikt, eller som hun skriver: «Jeg sender igjen noen linjer som kom til meg». Denne gangen TID:

Alle dagene.

Alle årene.

Borte, men ikke glemt.

Streif av erindring.

Mennesker, hendelser,

bleke minner.

Trær spirer, grønnes,

får sin sommer

før løvet gulner og faller.

Sneen, et eget kapittel.

Tid -