Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Sårende om ADHD

Har motstandere av medikamentell ADHD-behandling spurt barna det gjelder?

OL-KONGE: Michael Phelps fikk ADHD-diagnosen som niåring. Hans suksess viser at ADHD kan være en ressurs, skrev Dag Coucheron i Dagbladet tirsdag. Foto: Jae C. Hong / AP Photo / NTB Scanpix
OL-KONGE: Michael Phelps fikk ADHD-diagnosen som niåring. Hans suksess viser at ADHD kan være en ressurs, skrev Dag Coucheron i Dagbladet tirsdag. Foto: Jae C. Hong / AP Photo / NTB Scanpix Vis mer

ADHD: Psykiater Dag Coucheron har et godt debattinnlegg i Dagbladet 7.8. om barns aktivitet og fremtidige muligheter. Leser man hans innlegg om hvordan en kan hjelpe barn med liten interesse for teoretisk kunnskap til å lykkes, kan man få en interessant diskusjon om dagens skolesystem. Dessverre ødelegges innlegget av redaksjonens valg av overskrift og ingress, samt forfatterens konklusjon.

Hvor mye av svømmeren Michael Phelps? suksess skyldes ikke hans foreldre? Da Phelps fikk diagnosen ni år gammel, brukte han medisiner i to år. Da han viste sine gode evner i svømming, gjorde moren det klart for alle at han selv måtte bestemme hva han ville drive med. Han skulle ikke presses inn i noe han ikke ville. Hans mor er rektor ved en ungdomsskole og hennes pedagogiske innsikt forklarer hvorfor Phelps har lykkes. Han har alltid pakket og hatt ansvar for sitt utstyr. Så da han 14 år gammel hadde glemt å pakke svømmebrillene, ga moren beskjed om at det kunne ikke hun gjøre noe med, og han har ikke glemt dem siden. Han måtte selv ta konsekvensene.

Idretten ga han en streng struktur, med forutsigbarhet, innøving av prosedyrer som ble gjentatt og gjentatt, samtidig som han likte svømming. ADHD-symptomer er ofte dårlig oppmerksomhet og konsentrasjonsevne, vansker med å gjennomføre ting. Men ved oppgaver som virkelig engasjerer, kan personer med ADHD vise en helt spesiell evne til konsentrasjon. Det er som om de henger seg opp. Phelps hadde den evnen for en spesiell idrett, og fikk benytte sjansen.

Ikke alle barn med ADHD er så heldige at de har foreldre med kunnskap og innsikt i hvordan de best kan hjelpe sine barn, og her har skoleverk og helsevesen en viktig oppgave. Coucheron tar opp et viktig tema når han spør om det kan være sunt å ha ADHD. I enkelte situasjoner kan det nok være det, men ett av hovedkriteriene for diagnosen er at symptomene er hemmende sosialt, skolemessig eller i arbeid. Det er altså ikke nok å være urolig, symptomene skal hindre læring, å ha venner, å holde på jobb og så videre. Men flyr du i dag, er det sannsynligvis med en elektronisk billett oppfunnet av David Neeleman, som har ADHD.

Tidligere kunne skoletrette, teorileie elever starte sin yrkeskarriere ved å gå i lære. Ville du bli bilmekaniker, fikk du lov til å skru på bil samtidig som du fikk teoretisk kunnskap. Mange opplevde at de endelig fikk vise at de var flinke i noe og kunne levere et arbeid å være stolte av. Det er blitt vanskeligere for teoritrette.

Coucheron skriver både som forfatter og som psykiater, han uttaler seg i kraft av sin medisinske bakgrunn. Det oppleves sårende og vondt for foreldre til barn med ADHD når han omtaler medikamentell behandling som behandling med dop i stedet for at barnet får den medisin det trenger ut fra diagnose. Det blir ikke lettere når man som forelder vet at barnets ADHD er arvet fra en selv.

Når en psykiater offentlig hevder at de som bruker ADHD-medisiner dopes og at foreldrene doper sine barn, er det mildt sagt sårende. Medikamentell behandling skal være et tillegg, en støtte, til annen behandling, og ved de aller fleste behandlingssteder legges det ned mye arbeid for å komme frem til riktig diagnose. For åtte år siden tok det i snitt 4,5 år fra foreldre (oftest mor) varslet bekymring, frem til diagnose. Lettvint og rask diagnose? Er hans innlegg preget av han er psykoanalytiker og ikke barne- og ungdomspsykiater?

Men la oss ikke glemme hvordan vårt samfunn møter de med ADHD. Før reiste mange ut som førstereisgutter etter skolen, de gjorde sin militærtjeneste, de dro ut på Nordsjøen. I mange år har det vært nesten umulig for en person med ADHD å få slikt arbeid, men heldigvis har det endret seg litt. I dag innebærer diagnosen at du ikke får anledning til å gjøre militærtjeneste, heller ikke søke lærlingplass i forsvaret. I en periode var det meget vanskelig å kunne bli yrkessjåfør.

Har motstandere av ADHD-behandling spurt barn med ADHD hvordan de opplever medikamentell behandling? Thorell og Dahlberg har gjort det (2009) og her viser de at ca 60 prosent av barna opplevde færre konflikter med jevnaldrende og søsken. Majoriteten ønsket å fortsette med medisinene.

Jeg er enig med Coucheron i at dagens samfunn ikke tar tilstrekkelig hensyn til barn som ikke er opptatt av teoretiske problemstillinger, eller sliter på andre måter. Men når et barn som har for lav insulinproduksjon får sin diabetesbehandling, hvorfor kan ikke da barn med ADHD få medikamentell behandling?

Følg oss på Twitter
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media