||| FILM: Ungdomsfilm er egentlig en umulig sjanger. Det er snakk om filmer laget av voksne som skal tale til en aldersgruppe som ikke er på det tidspunkt i livet der de har den største respekt for foregående generasjon, som ikke skal være ovenfra-og-ned og heller ikke prøve å være for kule og «snakke ungdommens eget språk». Sistnevnte er som kjent det verste voksne mennesker kan begi seg utpå, og dømt til ynkelig nederlag.

Mollstemt Kanskje nettopp derfor er det fint å møte det store alvoret i «Vegas», og den taktfulle tilnærmingen til stormkastene som slår på innsiden av unge mennesker som ingen egentlig tar seg av.

De første akkordene setter den mollstemte tonearten. Vi møter fosterbarnet Marianne (Karoline Stemre) som skaller ned medelever og føkker opp samtlige fosterhjem hun plasseres i, Thomas (Jørgen Hausberg Nilsen) som glatter på fasaden i det voldelige hjemmet fordi han er redd for å bli skilt fra lillebroren Daniel, og Terje (Sindre Kvalvåg Jacobsen) som de første to minuttene kan virke som en alminnelig gutt med hyggelige, ressurssterke foreldre — før moren faller over rekken på danskebåten og forsvinner i bølgene og faren synker hen i en depresjon der det ikke er rom for et barn. De tre møtes på et ungdomshjem i Bergen og prøver, på tross av en innledende skepsis, å hjelpe hverandre med å komme nærmere det de ønsker.