Satans kvinnfolk

De vise menn mente Satans urhjem lå i nord. Det ble et sant helvete for kvinnene i Øst-Finnmark.

TROMSØ (Dagbladet): Og nå, en nyhet fra det 16. århundre: I løpet av 42 år - fra 1621 til 1663 - ble nesten 100 personer, de aller fleste av dem kvinner, henrettet i Vardø. De kom fra små fiskevær på Varangerhalvøya. De var Satans kvinnfolk, dømt for trolldomskunst og brent på bålet til skrekk og advarsel for dem som gikk med planer om å innlede seg med mørkets fyrste.

-  Den samiske og norske befolkningen i hele Finnmark besto på dette tidspunktet av rundt 3000 mennesker. Sett i forhold til folketallet var hekseprosessene i Øst-Finnmark blant de verste i Europa. Det var Norges verste menneskejakt i fredstid, forteller historiker Rune Blix Hagen.

HVA SLAGS GALSKAP

var dette? Denne helga skal denne bestialske delen av norsk historie belyses på heksekonferanse i Vardø. Naturlig nok, for i denne forblåste festningsbyen på finnmarkskysten foregikk det saker og ting som kan måle seg med innholdet i J.K. Rowlings Harry Potter-bøker.

- Domen ved Vardø var selveste heksefjellet. Ifølge rettsprotokollene var det her kvinnene holdt sine sabbater og seremonier, på fjellet fikk de trolldomskraft etter å ha inngått en ond pakt med Satan. Her fikk de tildelt smådjevler som ble brukt til å utføre ondskap og magi. I et samfunn der den ortodokse lutherske kirken hadde en dominerende posisjon, ble et slikt samrøre med Satan og hans demoner ansett som en alvorlig forbrytelse. Tilståelsene kom ofte etter manipulasjon, langvarig tortur og mishandling.

-  Hva slags kvinner var det som ble anklaget?

-  Det som er klart, er at kystkvinnene som ble brent på bålet, ikke var passive ofre. Dette var sterke, selvstendige og brysomme kvinneskikkelser med en annen og mer framtredende posisjon enn kvinner i norske bondesamfunn. Finnmark var en råvareleverandør, og kjøpmennene fra Bergen kom for å kjøpe fisk. Kvinnene protesterte mot de dårlige betingelsene deres lutfattige ektemenn fikk. En mulig teori kan være at et kvinneopprør på finnmarkskysten endte med massedrap, etter at kvinnene ble demonisert av kongen i København og hans utsendte embetsmenn, sier Hagen.

I SAKER

der den mistenkte nektet å tilstå, ble utfallet overlatt til Guds justis. Den såkalte «vannprøven» ble hyppig brukt. Logikken var like enkel som skremmende, i en test ingen kunne bestå: Kvinnen ble kastet i Nordishavet. Hvis hun sank og druknet, var det et tegn på hennes uskyld. Dersom hun fløt opp, betydde det skyld ettersom Guds hellige vann støtte henne vekk.

Kvinnene ble ofre for religiøs fundamentalisme. Bare så det er sagt: Ingen av dem praktiserte trolldomskunst i hemmelige heksekulter.

-  Den eneste svartekunsten deres var forsøk på helbredelse og lindring av sykdom. I dag ville vi kalt dette alternativ medisin. De falt for heksejakten fordi de sa fra om sine livsvilkår, og fordi deres munnbruk og forakt for autoriteter ikke ble tolerert av myndighetspersoner. Religionen ble brukt som et middel til å fjerne dem, sier Hagen.

Noe av forklaringen på den intense heksejakten i Finnmark, mener Hagen, kan også finnes i den dominerende oppfatningen i 1600-tallets Europa. Nordområdene var Satans rike. Her bodde demoner og djevler, brakt dit for å bringe fram antikrist. Og som om ikke det var nok: Her holdt nomadefolket samene til, eksperter i åndemaning og avgudsdyrkelse.

-  De danske embetsmennene fikk antakelig styrket troen på at de var kommet til Satans urhjem da de fikk sitt møte med den dramatiske naturen, den mørke årstida og det forrevne og trolske klippelandskapet i Varanger. Embetsmennene så det som sin oppgave å knuse mørkets fyrste i nord, der han etter deres oppfatning holdt en altfor høy profil. Usikkerheten i de nordlige grenseområdene, de truende og uklare grensene mot Russland og Sverige, styrket dessuten danskenes redsel for det ukjente.

HAGEN KOM

over en historieskatt ved Statsarkivet i Tromsø. Der fant han 350 år gamle og godt bevarte rettsprotokoller som fortalte om død, lemlestelse, overtro og, som han sier, eventyrlige historier. De siste åra har Hagen publisert bøker og en rekke artikler om hekseprosessene i Finnmark.

-  Trolldom og magi er ikke bare en trend i underholdningsbransjen. Den tverrfaglige forskningen omkring emnet har eksplodert de siste 20 åra, sier han.

Hekser var tema for Anja Breiens film «Forfølgelsen» fra 1981. Nå venter Hagen i spenning på den første norske heksefilmen med tema fra Finnmark. Produksjonsselskaper har allerede vært i kontakt med hekseeksperten ved Universitetet i Tromsø.

-  Kildene når det gjelder Finnmarks-heksene er usedvanlig gode, i forhold til både resten av Norge og Europa. Her finnes det menneskeskjebner og stoff som egner seg meget godt for dramatisering og visualisering, mener han.

HEKSEFORSKER: Historiker Rune Blix Hagen ved Universitetet i Tromsø har spesialisert seg på hekseprosessene i Øst-Finnmark, der Guds utvalgte embetsmenn kjempet mot Satan i et omfang som savner sidestykke i Europa.
HEKSEFJELLET: Gammel tegning av Domen mellom Kiberg og Vadsø.
STORMKAST: Båt forliser i heksevær, fra Olaus Magnus.
TROLLDOM: Samer selger vindknuter. Fra Olaus Magnus.