Satire som sporer av

Ingress

Meninger

Hans Rotmo er en artist som bruker folkelige virkemidler i sine satiriske tekster og sanger. På 70-tallet skapt han et helt bygdeunivers med Vømmøl Spellmannslag. Musikken hadde en tydelig politisk brodd, en slags utkantsosialisme i konflikt med flosshattene og deres statlige byråkrater. Rester av dette finnes ennå i Rotmos kunstneriske univers, men i dag er tonen mørkere. Til dels svært mørk. For snart to år siden vakte han oppsikt med en sang og en tekst som hånet innvandrere. Det fikk Venstre-leder Trine Skei Grande (også hun trønder) til å utbryte: «Rasistene trenger vel også sin visesanger, men det er forvirrende for dem at han er marxist».

Nå er Rotmo på banen igjen med en ny tekst om innvandrere som får mange til å reagere. Visa heter «Svarte telt» (en henvisning til bruk av burka), og inneholder disse strofene: «Asylsøkeran kryr som lopper og lus / og bor i forsamlingshus / Der det va dans og musikk og ville fan /er det bønnestund fem gong fer dag'n».

Er dette noe å bry seg om? Det er fristende å svare nei. Nokså ofte skjer det at satire sporer av, at det som skulle være morsomt i stedet oppfattes som skjærende falskt. Det er ikke alltid avsenderens intensjoner var så gale, selv om resultatet kom skjevt ut. Hans Rotmos tilfelle er det likevel uriktig å avskrive. Det han framfører er ikke en arbeidsulykke, eller et resultat av usedvanlig slett smak. Tvert imot forsvarer han hetsen med nebb og klør. Rotmo hevder integrasjon er en illusjon, og at de som kommer til Norge har å tilpasse seg. Han hevder til og med at det hele likner på avfolkingen av Bygde-Norge på 70-tallet.

Ytringsfriheten skal ha vide rammer, også når det gjelder det som kan oppfattes som hån eller krenkelser. Rotmo har rett til å fortsette sine angrep på asylsøkere og andre utlendinger. Når han karakteriserer dem som lopper og lus, er det nødvendig å si fra at han ettertrykkelig har tråkket over ei grense. Begrepene han bruker er sterkt nedverdigende, ikke minst fordi det rammer folk som har søkt beskyttelse mot forfølgelse og undertrykking. Ordene har også en iskald historisk parallell. Å karakterisere jøder som lopper og lus, var vanlig i nazistisk propaganda. Hans Rotmo vil sikkert hevde at det er han som nå er forfulgt. En slik offerrolle vil ikke ha ett gram troverdighet.