- Satiren blomstrer

- Tidligere var det mange drittsekker (rascals) blant forfatterne. Nå er det mange forfattere blant drittsekkene, sier Wang Meng og siterer sin kinesiske dikterkollega Wang Shuo.

Wang Meng er tidligere kulturminister i Folkerepublikken (1986- 89) og populær forfatter av over 100 bøker. Nå er han regjeringens gjest i Norge og holder blant annet åpent foredrag i Nobelinstituttet i dag klokka 14 om kulturkonfliktene i dagens Kina.

Satire og humor, representert ved nettopp med Wang Shuo, er blitt en populær trend som provoserer tradisjonalistene. Han driver gjøn med alt og alle: Kommunistpartiet, kjærlighet, sex, ideologi, de nyrike, japanerne, russerne, amerikanerne, kineserne.

- Toppene i departementet for propaganda og ideologi gjorde alt de kunne for å kneble ham. Som kulturminister sa jeg noen ord til hans forsvar. Det førte til en brottsjø av anklager og sinne over mitt hode, spesielt fra unge, talentfulle forfattere jeg alle regnet som venner. Men det brede publikum elsker ham - på en meningsmåling rangerer han blant Kinas tre mest populære forfattere.

- Hvor omfattende er sensuren?

- Det er det spørsmål jeg oftest får i utlandet. Vet du hvor mange bøker som utkommer i Kina i året? 90000. Hvis alle disse skulle gjennom et sensur-apparat, måtte hele regjeringen, alle departementene, alle statsansatte ikke gjøre noe annet enn å lese, hver dag, hele døgnet fra januar til desember - og enda hadde de aldri maktet alt. Da hadde statsapparatet blitt erstattet av en gigantisk leseforening. Og det hadde jo vært helt fantastisk! Nei, vi har ingen direkte sensur. Men jeg vet jo hva jeg kan skrive og hva jeg ikke kan skrive, og jeg ser at grensene stadig utvides mot et åpnere samfunn.

- Offisielt kalles det modernisering, men er ikke mye av det som skjer i Kina i dag en overgang til reinspikka kapitalisme?

- Omstruktureringen av det kinesiske samfunn skjer med en fart som tar pusten fra en, og skaper like mange nye problemer som den løser gamle. Fra midten av nittitallet har en ny, ganske radikal trend vokst fram. De som tilhører denne, kritiserer tapet av vår humanistiske tradisjon («ren wen jing shen») som de hevder blir kvalt av markedsøkonomien. De kritiserer sekulariseringen av massene og hevder de intellektuelle har sveket sine idealer. De stiller seg uhyre kritiske til vestlig sentralisme, økonomiens globalisering og går så langt som å kalle dem som dyrker vestlige ideer for forrædere og kollaboratører.

- Så nå kommer snart den andre kulturrevolusjonen?

- Det tror jeg ikke. Men de som tilhører den radikale bevegelsen forlanger nå en mer korrekt evaluering av Mao Zedongs tanker og handlinger i hans siste år, og en mer rettferdig vurdering av kulturrevolusjonen og rødegardistenes innsats. For første gang siden Deng Xiaopings død ser man nå i Kina artikler som forsvarer rødegardistene.

- Skremmer denne utviklingen deg?

- Nei, for samfunnet i dag har en helt annen motstandskraft mot det jeg kaller den kollektive galskap som kulturrevolusjonen representerte. Jeg tror snarere at vi for første gang kan oppleve virkeliggjørelse av Maos utsagn: La de hundre blomster blomstre, og de hundre tankeretninger råde.