KRIGSNASJONEN NORGE: Karikert riksløve.
KRIGSNASJONEN NORGE: Karikert riksløve.Vis mer

Satiren må beskyttes

Vi mener at UD her skyter langt over mål.

Meninger

Folk her hjemme har latt seg forskrekke av at den tyske kansleren Angela Merkel har vekket til live en sovende lovparagraf for å hjelpe Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan å straffeforfølge en tysk satiriker som føler seg støtt av et smededikt. Erdogan har bedt tysk påtalemyndighet åpne sak, og Merkel har etter sterkt press fra Tyrkia gått med på det, slik den tyske loven krever. At en satirisk ytring straffeforfølges i et land der presidenten har tiltatt seg diktatorisk makt, er ikke egnet til å forbause noen. Men at Tyskland bøyer seg for Tyrkia i en slik prinsipiell ytringsfrihetssak, er bekymringsfullt.

Derfor støtter vi initiativet fra SV-politikerne Audun Lysbakken, Bård Vegar Solhjell og Heikki Holmås om å fjerne en tilsvarende, sovende paragraf fra den norske straffeloven. SV-trioen vil i neste uke fremme forslag i Stortinget om endring av straffelovens paragraf 184a, som sier at «Med bot eller straff inntil 1 år straffes den som her i riket krenker en fremmed stat ved å øve vold mot eller opptre truende eller fornærmelig overfor en representant for den». At en norsk komiker kunne komme til å ytre noe som et utenlandsk statsoverhode vil oppfatte som fornærmelig, er en teoretisk mulighet. At det skulle medføre straffeforfølgelse i Norge, fortoner seg mer enn komisk.

Men satire som politisk ytring har ikke frikort i Norge heller. Det ser vi på reaksjonen fra norsk UD som truer partiet Rødt med bøter og fengsel for å ha laget en karikert utgave av riksvåpenet. Til bruk i en landsdekkende «Aksjonsdag mot krig» har Rødt utstyrt den norske riksløven med hjelm på hodet og maskingevær i hendene, med henvisning til Norge som krigsnasjon. UD har i et brev til Rødt vist til straffelovens paragraf 165b hvor det heter at «Med bot eller straff inntil 6 måneder straffes den som uhjemlet bruker et norsk eller utenlandsk offentlig våpen, merke eller segl eller noe som lett kan forveksles med slike».

Vi mener at UD her skyter langt over mål. Det henvises til en forskrift fra 1927 som setter et klart forbud mot at riksvåpenet brukes til skilting, annonse eller reklame. Når UD i saken mot Rødt anfører at bruken av den militariserte riksløven handler om annonsering, må det kalles formalistisk paragrafrytteri. Rødts bruk av symbolet må betraktes som en politisk ytring. Det er vanskelig å se at det dreier seg om «uhjemlet bruk» i kommersiell øyemed. Dette er politisk satire som må beskyttes av Grunnlovens ytringsfrihetsparagraf.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook