Satiren som forsvant

Suveren bruk av computerteknikk, alskens tricks og visuelle gags og livlige skuespillerinnsatser av et helt stjernegalleri. Du finner alt dette i «Mars Attacks!» («Mars angriper!»). Men du finner ingen «story», intet moralsk eller satirisk poeng.

Du finner derimot masser av velkjent, infantil ødeleggelsesmani. Dette er noe av det dyreste og mest hjernedøde H-wood har levert på lenge. Ens forbløffelse øker nesten til forferdelse når man ser at filmen er regi-signert Tim Burton, som har levert både skarpskodd, vittig og artistisk original underholdning med blant annet «Beetlejuice», to «Batman»-filmer og «Edward Saksehånd».

Burtons forrige var «Ed Wood» (1994) om den notorisk elendige kultregissøren bak underbudsjetterte verker som «Plan 9 From Outer Space» med sine ubehjelpelig flygende (les dinglende) tallerkener. Disse ser ut til å ha vært et visuelt utgangspunkt for «Mars Attacks!», og nå fyller regissør Burton bredlerretet med små og store Ed Wood-tallerkener, alle underveis mot Jorda, hvor de selvfølgelig lander i Nord-Amerika.

Ut av dem stiger noen heslig-komiske vesener. Inntil da har presidenten (Jack Nicholson, som også spiller en dopa Las Vegas-entreprenør) og staben prøvd ymse strategier. Her er iallfall tilløp til gjøn med pompøs Hvite hus-seremoniell og ditto generaler. Men straks okkupantene fra Mars begynner å lage grønne skjeletter av alle de retter strålevåpnene mot, mister filmen siste rest av retning og «mening». Fra da blir det bare pyroteknikk og eksplosjoner.

Tim Burton kunne jo drevet intelligent gjøn med produkter som «Independence Day». I stedet ender han som en Ed Wood nummer to - med multimillionbudsjett. Ytterst underlig.