SATSER PÅ SKRIVINGA: Han kaller seg en frihetlig sosialist, Jarl Eirik Friis-Olsen, som etter å ha jobbet for å modne som poet, går til topps i Diktkammeret. Foto: Mikkel Sørseth
SATSER PÅ SKRIVINGA: Han kaller seg en frihetlig sosialist, Jarl Eirik Friis-Olsen, som etter å ha jobbet for å modne som poet, går til topps i Diktkammeret. Foto: Mikkel SørsethVis mer

Satser hardt på skrivinga

Og nå er Jarl Eirik (57) månedens poet.

(Dagbladet):  — Gjett om jeg ble glad for denne nyheten, skriver Jarl Eirik Friis-Olsen, som med et dikt om en niqabkledd hettemåke går helt til topps i Diktkammeret i august. De tre linjene pluss tittelen «Individets ukrenkelighet» fenget nemlig juryen rått:

Individets ukrenkelighet

Hettemåka nektet
å fjerne niqaben
under avhøret 

Jarl Eirik
 

— Det er skrevet rett ut, og som en kommentar til «maskeringsdebatten» og innvandrerdebatten for øvrig, forteller poeten som i løpet av sinde 57 år har skaffet seg en rik bakgrunn og plattform:

Av yrke er han interiørmaler — og utfører det meste av håndverket: tapetsering, dekorering, marmorering, stukkatur, mens han tidlig i yrkeslivet var både gartnerlærling og sjømann. Og hele tida har han støttet seg til ett definerende prinsipp:

— Nesten alt jeg gjør, gjør jeg på sparket, med eller uten sikkerhetsnett. Jeg har hatt improvisasjonen som et grunnleggende element gjennom hele livet — gjennom teatererfaring, barrikadestorming og musikk. Det politiske engasjementet har roet seg etter at folk klipte håret, bytta rødvinen og pennen mot fotball og øl. Det gjorde ikke jeg.

Politikk og kultur har alltid engasjert ham:

— Litteratur og historie, arkeologi, antropologi, sjamanisme, og kunnskapen om stjernene, både den fysiske og den åndelige. Jeg leter etter årsakssammenhenger og mønstre i det meste. Har aldri kategorisert meg selv, men er vel en slags «frihetlig sosialist» siden jeg solgte Gateavisa og Brekk ditt gevær i 1970—80-åra; jeg lagde egen undergrunnslefse og skrev endel leserbrev på den tiden.

I dag er han sms-aktivist i Amnesty, der han anbefaler alle å melde seg inn — «det kan dokumenteres at vi aktivister har forhindret drap og tortur med appeller». Han skriver et og annet leserbrev Sandefjords Blad, og spiller og komponerer musikk daglig.

— Blues, rock, med mitt eget preg. Inspirasjonskilder er eldre Pink Floyd, Dylan, Donovan, David Sylvian, Fleetwood Mac, Gong, Talking Heads, Joe Bonamassa, med flere.

Kanskje du vil fortelle litt om augustdiktet, hvordan ideen kom, hvordan det ble til? 
 
— «Individets ukrenkelighet» er egentlig ment som et sympatisk hint begge veier, men forhåpentlig tyngst mot stigamatiserings-problematikken. «En niqab! Aha! Inn til avhør, her må det være noe muffens!» En annen tolkning kan være så enkel som at ei hettemåke er ei hettemåke, med egne forutsetninger og integritet. En tredje variant antyder stahet.

— Er du opptatt av integrering, møtet mellom religioner og ulike livsstiler?

— Ja, jeg er opptatt av mangfold, at møteplassen mellom raser og kulturer slipper å vaskes for blod. Jeg setter folkevandringene i perspektiv og tenker at bevegelser i massene er like naturlig som at sola våkner om morran. Hva hadde skjedd mellom øst og vest om ikke de grådige korsfarerne hadde ødelagt forhandlingsklimaet den gang og etterlot moskeer i ruiner? Men poesien og musikken var bra nok — den fant veien til saltaskene og de «kristne» i Europa. Slike ting kan jeg reflektere over — uten at jeg mister bakkekontakten. Jeg griner hver eneste gang jeg slår på kassa og ser inn i et syrisk barns, fortvilte ansikt.

Han har vært militærnekter fra han var ung:

— Det angrer jeg ikke på. Min drøm er at en dag hører vi presidenter og folkevalgte ledere sitere poesi fra talerstolene. I Haag, Geneve, New York og Teheran.

Fugler og folk
I sitt første svar skrev Jarl Eirik at han har jobbet for å bli en mer moden poet:

— Hvordan gjør du dette?

— Jeg jobber alltid mot maks stringens. Er svak for finurlige og smarte dikt, og prøver selv å få dette til ved fortetting, så fremt jeg ikke velger den mer prosaiske stilen. Hjelp får jeg av folk på DK, og av å lese poesi og poetikk. Jeg har mange favoritter, som Vold, Dalby, Aamodt, Jonassen, Børli, Ulven, Mehren — og i sommer har jeg latt meg fascinere av Helge Torvunds poesi og poetikk.

— Jeg har vel også modnet i den grad at tekster som ikke ga meg det jeg mente å trenge, plutselig vider seg ut, får meg til å åpne øyne jeg ikke visste jeg hadde. Da tenker jeg: Ah, da er ikke min hjernekapasitet så statisk likevel?

I den grad han har en metode er den å jobbe visuelt, å lete «som en fotograf» etter et motiv som griper ham og speiler noe i ham. Men han kan også skrive ut fra en idé, tanke, erkjennelse, eller liknende — og humøret og det han brenner for er med å avgjøre tematikken.

— Ofte bruker jeg maritime tablåer med skogen som bakteppe. Og siden jeg har vært hobbyornitolog hele livet, har jeg også plass til fugler i mine tekster, men da prøver jeg å unngå de verste metafor-fellene. Ellers er jeg opptatt av menneskelige relasjoner, underbevissthet, freudianske undertrykkelsesmekanismer. Jeg skriver om det nære, men også om stjernene.

— Og skrivinga er altså noe du satser på?

— Det er kort sagt å bli god nok til å bli akseptert og utgitt. Jeg har fire romaner og flere hundre dikt, hvorav noen er krigsseilerdikt. To av romanene tror jeg er bra, den ene er jeg stolt av.

Sier augustpoeten, som mens han venter på svar fra forlag, daglig utvikler seg på Diktkammeret.  

Les Helge Torvund begrunne utnevnelsen med brask og bram:

Mørk og munter
Hettemåka er ein innvandrar. Hekkande hettemåker vart første gong registrert i Noreg i 1867. Det var på Jæren. Sidan den gong har det godt litt opp og ned, og nå for tida har det vorte færre av dei, og dei er rekna som ein nær truga art i Norsk rødliste.

Nesten alle hettemåker ber niqab. Og for dei er dette ein inngrodd og fjørfast del av deira religiøse og naturlege klesdrakt. I dette diktet er det ikkje arten, men individet det handlar om. Om det å kunne bera sin niqab som ein vil, også under eit forhør. Kven er det som har måka inne til forhør? Det seier diktet ingenting om.

Diktet er kortfatta og klårt. Tittelen seier at dette å bera sin niqab er ein ukrenkeleg rett, og tittelen kan verka normativ. Men sjølve diktteksten er meir deskriptiv, og skildrar bare kva som skjedde i det aktuelle tilfellet. Den underliggande og usagt bodskapen er at om ein vil fjerne niqaben, må ein fjerne heile hovudet.

Juryen kjenner verken trong eller tru som skulle få oss til å tolke eller utlegge dette meir, men opplever at diktet får stilt spørsmål ved menneskleg åtferd på ein finurleg og tankevekkjande måte, og ved hjelp av ein både mørk og munter metode som er like gammal som Æsop.  

For juryen,
Helge Torvund 

I juryen sitter og Kristian Rishøi og Maria Børja.

Skriv dikt selv!
Diktkammeret er åpent for alle, uansett alder
Skolekammeret er åpent for alle skrivende skoleungdommer