Satser huset på sønnens utdannelse

Frode Mannsåker må låne 300000 kroner med pant i huset for at sønnen Jørund Gundersen skal få råd til utdannelse. Støtten til kunstfagene er nemlig halvert.

Jørund (20) er kommet inn på PaulMcCartney-skolen, men får ikke stipend av Statens lånekasse.

- Det er et stort økonomisk løft for oss, men vi kunne ikke levd med at Jørund måtte takke nei til den unike muligheten han har fått, sier foreldrene Mette Sundt Gundersen og Frode Mannsåker.

Jørund er jazztrommeslager og opptatt som student ved Paul McCartneys Liverpool Institute of Performing Arts (Lipa).

  • Stipendet var langt høyere enn til andre studenter, fordi kunstnere generelt har vanskeligere for å tjene penger på sin utdannelse enn andre - og dermed betjene høye studielån.
  • I 1996 ble kunstfagstipendet halvert. I realiteten ble det fjernet, da de øvrige høyere utdanningsstipendene samtidig ble doblet for at alle skulle få om lag like store stipend.
  • Samtidig ble arbeidsstipendet innført.
  • Fra skoleåret 1999/2000 blir også støtten til kunstfagstudenter i Storbritannia redusert. Tidligere fikk 300 nye kunststudenter årlig gebyrstipend. Nå er antallet redusert til under 150.

    Glad og sint


    Han er glad for å ha kommet gjennom nåløyet, men sint fordi Lånekassen ikke vil gi ham gebyrstipend - eller skolepenger, som det blir kalt. Han er også lei seg for det økonomiske presset han legger på foreldrene.
    - Dette er andre gang jeg ikke får penger av Lånekassen. I fjor kom jeg inn på en musikkskole i Chichester, men den er ikke godkjent av Lånekassen. Lipa er godkjent, men der har Lånekassen skåret sterkt ned på antall som får stipend, sier Jørund.
    Nesten 100000 kroner årlig koster det for nordmenn å gå på Lipa, fordi vi står utenfor EU. Det blir 300000 kroner for hele studiet.

    Kraftig redusert


    Kunststudenter blir presset både i Norge og i utlandet. Etter at Arbeiderpartiet i realiteten fjernet kunstfagstipendet i 1996, må disse i større grad finansiere utdannelsen med mer lån og bijobber.
    {ndash}Et alvorlig anslag mot kunstutdanningen, sier rektor Arvid Pettersen ved Kunsthøgskolen.
    Antall plasser med Lånekassens gebyrstøtte for kunststudenter til Storbritannia er fra skoleåret 1999/2000 halvert fra 300 til underkant av 150 nye plasser. Antall norske kunststudenter med gebyrstipend er 1200, hvorav 900 studerer i Storbritannia.
    Kvoteordningen er diktert fra Undervisningsdepartementet, og skal være lite populært i Lånekassen.
    {ndash}Det koster mellom 60000 og 100000 kroner årlig å studere i Storbritannia, og du skal ha god råd dersom du ikke får gebyrstipend, sier Eli Munch i Lånekassen.

    Melkekuer


    Hun opplyser at det er mange årsaker til den kraftige nedskjæringen til kunststudenter i Storbritannia:
    Det stilles spørsmål ved fagligheten til flere av skolene.
    Flere utdannes til arbeidsløshet.
    Norske studenter fungerer som melkekuer.
    Norske studenter blir foretrukket til fordel for mer kvalifiserte EU-studenter.


    - Siden vi står utenfor EU og dermed betaler mye skolepenger, fungerer norske studenter som melkekuer. Det innrømmer britiske lærere jeg har snakket med, sier Munch.

    Hun advarer norske studenter som ikke får gebyrstøtte om å takke ja til studieplass grunnet det høye egenbetalingsnivået.

Lånekassens regler Midt på 60-tallet ble kunstfagstipendet innført. Det skulle dekke 66,6 prosent av total lånesum. Stipendet var langt høyere enn til andre studenter, fordi kunstnere generelt har vanskeligere for å tjene penger på sin utdannelse enn andre -  og dermed betjene høye studielån. I 1996 ble kunstfagstipendet halvert. I realiteten ble det fjernet, da de øvrige høyere utdanningsstipendene samtidig ble doblet for at alle skulle få om lag like store stipend.Samtidig ble arbeidsstipendet innført.Fra skoleåret 1999/2000 blir også støtten til kunstfagstudenter i Storbritannia redusert. Tidligere fikk 300 nye kunststudenter årlig gebyrstipend. Nå er antallet redusert til under 150.
Lånekassens regler Midt på 60-tallet ble kunstfagstipendet innført. Det skulle dekke 66,6 prosent av total lånesum. Stipendet var langt høyere enn til andre studenter, fordi kunstnere generelt har vanskeligere for å tjene penger på sin utdannelse enn andre - og dermed betjene høye studielån. I 1996 ble kunstfagstipendet halvert. I realiteten ble det fjernet, da de øvrige høyere utdanningsstipendene samtidig ble doblet for at alle skulle få om lag like store stipend.Samtidig ble arbeidsstipendet innført.Fra skoleåret 1999/2000 blir også støtten til kunstfagstudenter i Storbritannia redusert. Tidligere fikk 300 nye kunststudenter årlig gebyrstipend. Nå er antallet redusert til under 150. Vis mer