Satser på japansk

Markedet for japanske manga-tegneserier er i ferd med å ta av. På få år er antall titler mangedoblet.

For tre år siden kom det første manga-bladet på norsk: Manga Mania. I dag utgir tre forlag rundt 15 titler med japanske-tegneserier.

-  Vi ser at manga-seriene starter veldig bra og stabiliserer seg på et lavere nivå. Men totalmarkedet er sterkt økende. Dette er den nye farsotten blant ungdom, og hvis du ser på hva som er skjedd i Europa og USA, tror jeg det bare er et tidsspørsmål før alle leser manga, sier Roger Grafsrønningen, produktsjef i Egmont Serieforlaget.

I USA utgjør nå manga 20 prosent av markedet og i Frankrike en tredjedel.

-  Det er ikke utenkelig at vi kan se lignende tendenser i Norge på sikt, mener Christina Heesch, redaktør i Schibsted Forlagene.

- Mer realistiske

Schibsted står bak to av de største suksessene her i landet, «One Piece» og «Dragonball», med et månedlig opplag på 14.000 og 17.000. Nå er også verdens mest solgte tegneserieblad, «Shonen Jump», kommet på norsk. Ved Serieteket på Deichmanske bibliotek i Oslo forteller bibliotekar Stian Hope at det kun er manga det handler om for besøkende mellom 10 og 16 år. Klassikerne «Asterix» og «Donald Duck» røres ikke.

- Manga har noe for alle; fantasi og action. Tegningene er mer realistiske og historiene ikke så barnslige som i andre serier, sier Peter Kval (13).

Artikkelen fortsetter under annonsen

For ham er Serieteket et sted å kaste seg over ulike manga-titler, og han drar dit ofte med venninnen Sara Aslesen (14). På japansk vis leses manga fra høyre mot venstre, men det er ikke noe problem, mener Sara.

-  Det er ikke vanskelig når du har lest litt, sier hun.

«Donald»-tegner Arild Midthun har holdt kurs for unge serietegnere i 20 år, også han merker at interessen for japanske streker er stor.

-  Må inn i bokhandel

-  Det er vanlig at kursdeltakerne kopierer sine egne helter før de finner sin egen stil. Blant tenåringene er heltene nå «Pondus», «Nemi» og manga, sier Midthun.

Midthun tror det er «kule» tegningene med mange effekter som fascinerer. At dataspillprodusentene også er inspirert av manga, gjør at de unge leserne kjenner igjen tegneserienes grafikk.

-  Jeg synes manga-historiene rent faglig er bra håndverk og har litterære kvaliteter som overskrider vestlige serier, men jeg blir rett og slett sjøsyk av å lese fra høyre mot venstre. Det tror jeg utelukker mange voksne lesere, sier Midthun.

Hvis manga skal ta virkelig av i Norge, må salget over fra kiosker til bokhandlere, mener tegneserieekspert Morten Harper.

-  Historiene går over flere bind og leserne må kunne finne alle bind i en serie på et sted, sier Harper.

-  Vi forventer at det norske markedet vil følge utviklingen i Sverige og Danmark. Her har salget skutt fart etter at bokhandlerne har forstått at dette er en type utgivelser som trekker unge lesere, og dermed gir et nytt publikum i forretningene, sier Jesper Holm, administrerende direktør i det danske forlaget Mangismo, som i fjor høst etablerte seg i Norge.

Vil du vite mer om Manga? Besøk Animanga eller les Wikipedias grundige artikkel om manga-fenomenet.

Hvorfor leser du manga? Eller hvorfor leser du ikke manga? Hvilken er den beste serien?

RANMA 1/2: Ranma 1/2 av Rumiko Takahashi handler om den kampsportkyndige gutten Ranma som forvandles til ei jente når noen spruter kaldt vann på ham. Han forvandles tilbake hvis han kommer i kontakt med varmt vann.
MANGA-FEBER: Sara Aslesen (14) og Peter Kval (13) har sine klare favoritter blant manga-seriene.
VERDENS STØRSTE: «Shonen Jump» er verdens største manga-blad.