Satser på Oslo

I morgen er det sesongstart i Oslo Konserthus for dirigent Mariss Jansons og Oslo-Filharmonikerne. Den kunstneriske lederen gjennom 19 år har som vanlig høye ambisjoner, men var svært lei seg etter forrige sesong, til tross for kunstnerisk braksuksess med orkesteret i Wien.

- For første gang på mange år opplevde vi en viss publikumssvikt, og det gikk innpå meg, sier den 55 år gamle stjernedirigenten. Og finner bare måtelig trøst i at publikum i flere år har sviktet klassisk musikk overalt, med unntak for Berlin, München, Wien og noen få andre byer.

- Hvilke forventninger har du foran sesongen?

- Som alltid: Å nå et nytt kvalitetsnivå. For orkesteret håper jeg på både kunstnerisk og publikumsmessig suksess. Med hensikt har jeg viet sesongen til Oslo og hjemmepublikummet. Bortsett fra Bergen i overmorgen, skal jeg ikke reise med orkesteret.

- Derimot skal dere ut på Rådhusplassen for å spille publikumsfavoritter neste lørdag?

- Ja. At vi holder oss i Oslo betyr også at jeg får anledning til å eksperimentere litt. For eksempel spiller vi et mer klassisk rettet repertoar denne sesongen, med nesten samtlige Beethoven-symfonier. Dette er en retning jeg ønsker å arbeide i.

- Du vil i dialog med publikum også?

- Ja, jeg kommer til å møte publikum i salen umiddelbart etter alle abonnementskonsertene. Jeg håper på en god dialog, orkesteret og jeg trenger kontakt og tilbakemeldinger. Det er jo for publikum vi spiller, ikke for oss selv, så jeg håper folk stiller opp på dette med entusiasme.

- Hva med din karriere utenfor Oslo-Filharmonien? Krisa i platebransjen gjorde at EMI ikke fornyet sin eksklusive kontrakt med deg?

- Platebransjen er ille ute, og vi føler oss alle trengt opp i et hjørne. Verden har nok av Mahler- og Beethoven-innspillinger, plateselskapene ønsker å fortsette samarbeidet, men de aner ikke hva slags repertoar som selger. Selskapene vil dessuten ha igjen pengene sine i løpet av et år eller to, dermed har de ikke råd til å inngå eksklusive kontrakter som medfører plikt til å gjøre innspillinger. Noe er fundamentalt galt på utgiftssiden, i dag er det slik at pengene dreper, dominerer og bestemmer så mye at det snart ikke er plass til noen andre hensyn.

- Høsten din utenom Oslo?

- De to avslutningskonsertene ved Salzburg-festivalen med Wiener-filharmonikerne i slutten av måneden. I november skal jeg på turné med dem, Paris, Köln, London og Amsterdam. Blant annet.

- Ser du noe europeisk orkester på vei opp nå, slik du ledet Oslo-Filharmonikerne til verdensnivå for noen år siden?

- Nei. Men generelt er nivået på orkestre i verden svært høyt, med mange som spiller veldig bra. Spørsmålet blir da: Hvordan spiller de musikken? Da spør vi om særpreg og identitet, om musikernes forhold til det musikalske innholdet, om innlevelse, fantasi og kjærlighet til musikken.

- Hva er nøkkelordene når du er i utlandet og skal beskrive Oslo-Filharmonikernes særpreg?

- Et veldig entusiastisk engasjement i den musikalske prosessen. Meget seriøst arbeid og stor påpasselighet overfor musikalsk kvalitet. Høy arbeidsmoral og hengivenhet til musikk.

Og du skal vite at dette er med på gjøre orkesteret eksepsjonelt. Oslo-Filharmonikerne er virkelig elsket av publikum, det har en stor kunstnerisk karisma. Når det spiller, merker publikum den enorme musikkjærligheten.

Hør: Det er mange glimrende orkestre som spiller like bra, noen kanskje til og med bedre. Men vi spilte i Wiens Musikverein i vår, foran et publikum som har hørt alle de beste orkestrene, og i Wien snakker fortsatt folk om disse fem konsertene. Hvorfor? Fordi musikerne ga alt, til siste blodsdråpe og fra dypet av sin sjel. Jeg håper orkesteret vil beholde denne evnen og viljen til å gi alt.