Satser på svenskesug

De debuterte med «Skjebnen er ugrei» i 1991. Siden gikk det troll i ord for Einmal Kommt Die Liebe. Ingen norske plateselskaper ville ha dem, men jentene ga seg ikke. Nå har de fått platekontrakt i Sverige og mandag kommer omsider oppfølgeren.

Med sin særegne blanding av rock og skillingsviser - fortsatt med tekstene breddfulle av kjærlighet og teaterblod - skal den uttrykksfulle trioen gjøre «comeback». Og vel så det.

- Jeg tror at vi har potensiale i Finland og Lappland. Slår vi gjennom i Kiruna er det gjort, spøker vokalist Mai Britt Kristoffersen.

Truba-durer i vei

Det er først og fremst samarbeidet med den kjente svenske sangeren Stefan Sundström som har ført jentene over Kjølen. Og Einmal føler seg slett ikke fremmed i den svenske floraen.

- Selv om vi er et band, ligger vi ganske nærme den svenske trubadur-tradisjonen, sier Anne Grete Lunner som håper at samarbeidet med den populære svenske trubaduren skal gi dem et løft i Sverige.

For det er ikke det at gruppa ikke har eksistert siden jubelsesongen 91/92. De har bare satset litt på siden. Mens andre band kan feire sine tiårsjubileum med både sju og åtte utgivelser på samvittigheten, må Einmal nøye seg to plater på ti år.

Mowgli

Så lang tid har det gått siden forrige gang, at det nye albumet har fått tittelen «Fem fra glemselen & åtte fra hukommelsen».

- Det gikk litt treigt en periode, vedgår de tre.

- Vi kunne brukt tida til å gi ut flere plater, men vi prioriterte «Anna», sier Anne Grete og tenker på gruppas dramatiske verk «Anna - Ondt blod fra mysen».

- En kvalitets-trash-kammer-opera, oppklarer Mai Britt.

- Den handlet om einstøingen Anna - Finnskogernas svar på Mowgli, oppdratt blant elger, fortsetter Bitten. Ikke lite stolt av at deres uhøytidlige, musikalske melodrama endte som en av tre finalister i kassettavgiftsfondets store konkurranse om Norges beste musikk-dramatiske verk.

Men man blir verken feit eller pop-stjerne av den slags.

Brask og barm

Nå har de fått med seg Bugge Wesseltoft, og selv om jentene aldri har hørt ordet «dub» og fortsatt forbinder Bristol med engelsk geografi, så har de utviklet lydbildet i særs moderne retning.

- Vi er et snålt band, men blir ikke oppfattet som fullt så snåle lenger. Nå er det mer vanlig å krysse sjangrer, og musikken som lages er mer uforutsigbar enn sist vi ga ut plate, sier Einmal Kommt Die Liebe.

For nå er dvalen over, og begivenheten skal markeres med både brask og barm.

- Vi skal ikke ha releaseparty, vi skal ha plateselskap . Nå er det på tide at plateselskapene begynner å kalle seg platefirma , sier Bitten Forsudd.