Satser stort på bøker om religion

Fordi både du og jeg kjøper dem.

(Dagbladet.no): Fire bøker som handler om religion sto på lista da Pax forlag i dag presenterte bokvåren 2007. Den virkelig store satsingen er ifølge forlaget oversiktsverket «Verdens levende religioner», som tar for seg både de store verdensreligionene og smalere og nyere religioner.

Redaktør for boka Ingvild Sælid Gilhus forteller om hvordan religion i vårt samfunn er blitt en sterk identitetsmarkør. Og selv om man har trodd at Norge og det vestlige samfunnet blir stadig mer sekularisert, altså verdslig, mener Gilhus tvert om:

- Religion står sterkt, sa hun på Pax\' pressekonferanse i Oslo i dag.

Det som skjer i verden

Samme dag melder Bokklubben om 200 000 solgte eksemplarer av bøkene i serien «Verdens hellige skrifter», som ble lansert i 2000 består av 40 bøker. Tendensen viste seg også da en ny versjon av Det Nye Testamentet klatret bestselgerlistene for et år siden.

- Dette er jo hakkandes smalt. Ingen ville våget å lage den serien for ti år siden. Dette er et av flere tegn på en økt interesse for religion, sier Elisabeth Bjelland, Pax forlags redaktør for bøker om religion, til Dagbladet.no.

Utviklingen følger en tendens man også så i etterkant av karikaturtegningene, da særlig Koranen og bøker om islam opplevde økt salg. Men også en ny utgave av Det Nye Testamentet preget bestselgerlistene da den kom ut i fjor.

Pax begynte å gi ut aktualitetsbøker om religion i 1992, da med «Når Gud blir kvinne».

SKAPER INTERESSE: Striden etter Muhammed-karikaturene skapte nytt fokus på religion. Her fra en demonstrasjon, der Koranen holdes i været. Foto: TORE BERGSAKER
SKAPER INTERESSE: Striden etter Muhammed-karikaturene skapte nytt fokus på religion. Her fra en demonstrasjon, der Koranen holdes i været. Foto: TORE BERGSAKER Vis mer

- Det var nesten litt for tidlig. Det har blitt en lang liste etter hvert.

Bøkene har først og fremst vært ment for studenter i religionsvitenskap, men nå ser det ut til at den vanlige leseren også vil lære om religion.

- Allmennleserne er mye mer tilbøyelige til å kjøpe en slik bok nå. Det henger sammen med det som skjer i verden, mener Bjelland.

Islamkritiker til Oslo

Cappelen forlag har også satset på aktualitetsbøker om religion og da særlig islam. «Krev din rett» av Ayaan Hirsi Ali ble møtt med spesielt stor interesse.

- Den kom faktisk i to opplag og 7000 eksemplarer, noe som er svært mye for en oversatt debattbok, forteller informasjonssjef Ingunn Lindborg til Dagbladet.no.

Hirsi Ali kommer til Norge på fredag for å lansere sin selvbiografi. Den vil nødvendigvis også handle en god del om islam, og forlaget trykker den opp i 3500 eksemplarer.

Forlaget har også gitt ut «Hva er galt med islam?» av Irshad Manji, og «Islam - tradisjon, fundamentalisme og reform» av den norske religionsforskeren Kari Vogt. Sistnevnte gikk i 3500 eksemplarer.

Elisabeth Bjelland mener man nå ser unge religionsforskere som skriver godt om sine områder.

- Tidligere har vi bare hatt Kari Vogt, nå seiler andre opp. Vi har en utrolig tøff generasjon religionshistorikere nå.

- Tidligere har norske religionsforskere kanskje blitt ansett som konfliktsky fordi religion har blitt satt i tett sammenheng med integrering. Er den nye generasjonen mindre konfliktsky?

- Konfliktsky er en pen måte å si det på, men jeg tror det er helt sant. Og om det øker interessen for religion? Kanskje, mener Bjelland.

Mange studerer religion

Søken etter religiøsitet og søken etter religionskunnskap vises også gjennom at studentantallet i religionsvitenskap har økt jevnt over hele landet, noe som bekreftes av Universitetet i Bergen.

- Antall studenter i religionsvitenskap er høyt både i Bergen, Oslo og ved NTNU, bekrefter professor i religionsvitenskap Knut Jacobsen ved Universitet i Bergen.

Særlig kristendom studeres i tillegg ved mange skoler, både ved teologisk fakultet, menighetsfakultetet, ved misjonshøyskolen, andre høyskoler og innunder KRL-faget på høyskolene. Jacobsen mener antallet særlig økte på begynnelsen av 1990-tallet.

- Kan man peke på noen årsaker?

- For det første har politisk islam skapt en generell oppmerksomhet rundt religion som et levende fenomen og ikke noe som tilhører fortida. På 1970-tallet trodde man, og særlig på venstresida, at en pågående sekularisering ville gjøre at religionene forsvant. Politisk islam vekket folk fra den feilvurderingen.

En annen årsak er at etter kommunismen som ideologi falt - og da som den ateistiske ideologien det var - har religion kommet tilbake som en ideologi knyttet til etnisk og nasjonal identitet.

- For det tredje har individualismen gitt seg uttrykk i en søken etter å lage sitt eget livssyn. Mennesker er religiøse, men ikke nødvendigvis slik at de underlegger seg et kirkesamfunns lære, sier Jacobsen.

Populær julefeiring

- Den fjerde begrunnelsen er migrasjon. Religioner er blitt mer til stede i det offentlige bildet, og religionsmangfoldet som forårsakes av migrasjon har også styrket identitetene. Religiøs identitet styrkes i møtet med andre identiteter. Mange av innvandrerne organiserer seg også i religiøse institusjoner, og slik blir folk mer oppmerksomme på religion, fordi den er mer fysisk til stede.

Men 2005 var ny toppnotering for antall utmeldinger av Den norske kirke siden 1988, med over 6000 utmeldinger. Men i 1983 var antallet over 9000, og da var også befolkningen mindre enn den er nå.

- Hvorfor styrkes ikke kristendommen?

- Det kommer an på hva man måler, mener Jacobsen.

Deler av kristendommen er styrket, forteller han: Den katolske kirke i Norge er «meget styrket» på grunn av innvandring. Luthers kristendom er styrket ved kirkebygging. Kristne utdannelsesinstitusjoner tiltrekker mange studenter til sine tilbud. Jacobsen tror også noen utmeldinger kan skyldes overgang til andre trosretninger, dessuten:

- Julefeiringen er populær som aldri før. Vi må huske at religion er noe folk gjør, så når folk deltar så ivrig i julefeiringen, så er de ivrige på å feire et kristent rituale - om det er slik de oppfatter det eller ikke. Bare se på hvor mye penger folk bruker på dette ritualet. Det er jo ny handelsrekord hvert år. Jeg tror man ofte undervurderer det at religion er handlinger, det trengs ikke nødvendigvis være en veldig sterk tro for at handlingen skal være religiøs. Mange oppfatter det nok som en kulturfeiring, men det er en kristen fest.

Og som kirken selv viser her er det vanskelig å si akkurat hvor mange som faktisk er kristne. LES OGSÅ:

FOLK DELTAR: - Folk søker kirken ved dåp, bryllup og i forbindelse med død. Og julefeiringen er populær som aldri før, sier religionsprofessor Knut Jacobsen.
DEN ELDRE GARDE: Kari Vogt var lenge den eneste islamkjenneren i Norge. Nå seiler en ny generasjon opp, mener Elisabeth Bjelland, redaktør i Pax.
VERDENS HELLIGE SKRIFTER: Her i miniversjon. I Norge har Bokklubbens versjoner nådd 200 000 solgte eksemplarer.
NY VERSJON: Den nye versjonen av Det nye testamentet <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2006/02/15/457902.html">solgte godt da den kom ut for et år siden</A>. Forlagssjef Turid Barth Pettersen var fornøyd.
RELIGION ER VIKTIG: Ingvild Sælid Gilhus er en av redaktørene bak den kommende boka «Verdens levende religioner». - Religion står sterkt, mener Gilhus.