Satsing på skjerm

TRONDHEIM (Dagbladet): I høst har også Trondheim markert de elektroniske medienes ekspansive innmarsj i 90-tallets globale kunstlandskap, og millionsatsingen bak utstillingen «Screens» - som ble delvis avsluttet siste helg - ga uttelling for 1000-årsjubilanten.

  • Selv om bakgrunnen for «Screens» kan knyttes til at Trondheim gjerne vil fremme sitt ry som teknologiby, har arrangementet i første rekke vært forbundet med engelskmannen Jeremy Welsh. Den britiske videokunstneren er leder av Intermedia-avdelingen ved byens kunstakademi, og forener kreativ praksis med teoretisk innsikt i det digitale feltet. Via Welsh' internasjonale nettverk fikk utstillingen i Trondheims Kunstmuseum en spennede sammensetning av kjente utenlandske aktører og nye norske navn, som på ulike vis utforsker og utnytter de databaserte mulighetene i sine arbeider.
  • Tittelen «Screens» har generell forbindelse med ei samtid hvor utallige elektroniske skjermer invaderer og preger det urbane miljøet, og gir visuell form til all slags informasjon. Veksten av overvåkingskameraer griper også mer og mer inn i byenes livsformer, hvor teknologisk kontroll bidrar til å befeste og øke sosiale skiller. Innenfor kunstfeltet spesielt ser man at kunstnerne ikke bare lager arbeider for skjerm, men at de også bruker skjermen underveis i prosessene med å forme helt andre prosjekter - som ved å nytte 3 D-programmer i konstruksjonen av skulptur.
  • Den trønderske manifestasjonen ble dominert av videoprojeksjoner og delvis interaktive installasjoner, hvor publikum kom i en direkte audiovisuell dialog med verket. Man vil minnes den akustiske effekten fra Birgitta Muhrs bankende hjerte, og Jane Prophets surrende sverm av bier som forflytter seg i rommet. Videre Thecla Schiphorst som lot folk fingerføle seg fram over et liggende, lysende legeme med et kroppslig preget lydbilde.
  • «Screens» viste endelig et av videokunstens mesterverk her til lands - Bill Violas «The Messenger» , som kan måle seg med Gary Hills «Tall Ships» fra Samtidsmuseet i fjor. Projisert innenfor Erkebispegårdens sakrale rom ble amerikanerens elektroniske sekvens en eksistensiell refleksjon over livets gåte. Viola vil nok gi viktige impulser, og bidra til at den kunstneriske utforsking av skjermen fortsatt får et sentrum i Midt-Norge.

Utstillingen understreket også veksten i den norske elektronkunsten ved navn som Gisle Frøysland, Kenneth K. Langås, Tone Myskja og Anna Karin Rynander.