Satyricon

Mørk materie.

CD: Fra og med 1999-albumet «Rebel Extravaganza» har Sigurd «Satyr» Wongraven tatt sitt Satyricon bort fra folkemusikkelementene som var til stede på bandets første utgivelser og heller fokusert på stramt arrangerte låter i rockformatet, drevet fram av Satyrs riff og makker Frosts eminente trommespill. «The Age of Nero» fortsetter denne trenden. Det som skiller årets utgivelse fra forgjengerne «Volcano» og «Now, Diabolical» er det som kan virke som et fravær av umiddelbare hits, der tidligere Satyricon-låter som «Fuel For Hatred» og «K.I.N.G» på kort tid har blitt en del av moderne norsk rockkanon. Dette betyr likevel ikke at «The Age of Nero» står tilbake for tidligere album, gjentatte lyttinger avdekker et detaljrikt, mørkt og tilsynelatende dypt personlig verk fra Wongravens hånd. Kutt som «The Wolfpack» og «The Sign of the Trident» må framheves; midtempo-arrangementene kler Satyrs seige, majestetiske riff utmerket, og norskspråklige «Den siste» vekker assosiasjoner til bandets tidligste utgivelser. Konklusjon? Overbevisende fra et av Norges fremste black metal-band.