MODIG KVINNE: Aziza Yousef er en av dem som har satt seg bak rattet i Saudi-Arabia for å utfordre landets mannlige herskere Foto: Hasan Jamali/AP/NTB Scanpix
MODIG KVINNE: Aziza Yousef er en av dem som har satt seg bak rattet i Saudi-Arabia for å utfordre landets mannlige herskere Foto: Hasan Jamali/AP/NTB ScanpixVis mer

Saudi-Arabia:

Saudiarabiske kvinner får kjøre bil, men friheten deres har bremseklosser

Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman vil la kvinner kjøre bil og lover mindre islamisme. Men motstanden er stor og veien lang.

Kommentar

Geriatrisk avdeling, Saudi-Arabia, er inne i en fornyelsesprosess: Mohammed bin Salman (32), ofte kalt MBS, ligger an til å bli konge i et land der monarkene de siste tiåra har et felles trekk; de har vært gamle, svake og sjuklige. Slik har det gått i et land der et halvt dusin halvbrødre etter hvert har arvet makta. Men nå har kong Salman (81) altså utnevnt sin unge sønn til tronarving. Det har allerede gitt resultater. For en måned siden fikk Saudi-Arabias kvinner beskjed om at de innen juni neste år vil få lov til å kjøre bil! I går kom meldingen om at de fra neste år får komme inn på tre sportsstadioner i Riyadh, Jeddah og Damman.

32-ÅRINGEN ønsker å framstå som moderne i en tid da Saudi-Arabia blir utsatt for stadig større internasjonal kritikk for sitt konservative og dypt islamistiske styresett. I forrige uke holdt Mohammed bin Salman en tale der han lovte at han vil føre sitt land tilbake til et «moderat» islamsk styresett og «knuse» islamistiske ideologier.

Dette høres jo bra ut, men er det vilje og muligheter?

Saudi-Arabia sliter økonomisk på grunn av lave oljepriser og en befolkning der 70 prosent er under 30 år. Utenlandske investeringer er også blitt langt færre de siste åra. Det gjelder å invitere den globale kapitalismen tilbake, og det gjør MBS ved å åpne opp sitt relativt avstengte land. I fjor ble hans plan Visjon 2030 presentert, et prosjekt som skal gjøre Saudi-Arabia mindre avhengig av oljen. En helt ny megaby til 500 milliarder dollar skal bygges i den nordvestlige delen av landet. Byen skal utelukkende driftes ved hjelp av fornybar energi. Samtidig planlegges et gigantisk turistprosjekt ved Rødehavet.

ØKONOMISK TANKEGANG er trolig også hovedårsaken til at kvinner skal få kjøre bil. I dag kjører 800 000 mannlige utenlandske sjåfører saudiarabiske kvinner til jobb, studier, shopping, vennebesøk og andre aktiviteter. Lønna er opptil 400 dollar i måneden. Samtidig bremses økonomien av at halvparten av landets befolkning ikke kan være en del av transport- og kommunikasjonssystemet.

Men hvor lett vil det bli for kvinnene å sette seg bak rattet? En komité utreder nå lover og regler for at en kvinne kan få førerkort. Mange hindre skal passeres. Men sjøl ikke med lappen under den heldekkende abayaen vil det være enkelt. En kvinne må ha tillatelse av sin mann eller en annen «familieverge» for å få lov til å bevege seg utendørs. En stokk konservativ ektemann kan dermed nekte kona å ta seg en kjøretur. Like ille vil det være dersom bilen hun kjører bryter sammen. Som kvinne kan hun ikke bare ta telefonen og ringe til en bilberger eller for den saks skyld snakke med ham når han kommer for å hjelpe. Per i dag er det å bli sett offentlig sammen med en mann man ikke er i slekt med forbudt i henhold til de religiøse lovene.

Å ENDRE slike lover vil bli vanskelig. Helt siden den ultrakonservative sunnimuslimske religiøse lederen Mohammed ibn al-Wahhab på 1700-tallet inngikk en pakt med den mektige al-Saud-familien, har det vært en klar maktfordeling i det som med vestlig hjelp i 1932 ble kongeriket Saudi-Arabia, da styrt av Abdul Aziz ibn Saud. Kongefamilien skulle ta seg av det daglige styresettet, de religiøse lærde sto for den åndelige fostringen, med vekt på salafisme, en «ren» og uinnskrenket konservativ tolkning av islam. Deres ideologi, wahabismen, har blant annet vært en rettesnor for terrororganisasjoner som al-Qaida og IS.

Når MBS snakker om at Saudi-Arabia skal vende tilbake til den moderne formen for islam som ble praktisert før 1979, bruker han en formulering som det for en utenforstående er vanskelig å forstå. Riktignok førte den sjiamuslimske revolusjonen i Iran og den etterfølgende okkupasjonen av Stormoskeen i Mekka (gjennomført av sunnimuslimske ekstremister) til religiøse innstramminger i landet. Men Saudi-Arabia ble styrt etter strenge religiøse lover også før den tid.

EN «AUTOKRATISK MODERNIST» er betegnelsen den franske statsviteren Stéphane Lacroix så korrekt bruker om Muhammed bin Salman. Det er nemlig ingenting som tyder på at menneskerettighetene generelt vil bli bedre i Saudi-Arabia. Tvert om synes arrestasjonene av politiske dissidenter bare å ha økt den siste tida. En kvinne som nylig kjørte bil fra Ritz-Carlton Hotel i Riyadh ble raskt arrestert og bøtelagt. Hun var imidlertid langt heldigere enn Manal al-Sharif som i 2011 lastet opp en video på youtube, der hun freidig satt bak rattet i byen al-Khobar. Hun tilbrakte ni dager i fengsel, ektemannen skilte seg og hun ble fratatt foreldreretten til sin sønn.

- En kvinnes hjerne er bare halvparten så stor som en manns og bare fjerdeparten så stor når hun er ute og handler, sa den religiøse lederen Saad al-Hijri da vedtaket om å la kvinner få kjøre bil ble kjent. Den gode sida av saken er at al-Hijri fikk sparken i det regionale departementet han jobbet i. Den dårlige sida er at det er mange av hans støpning i Saudi-Arabia.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook