Hvor går grensene mellom staten og de delvis statseide selskapene? Debatten har vært høylytt i forkant av dagens høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget om Telenor og Vimpelcom. Flere sentrale aktører i næringslivet og Agenda-leder Marte Gerhardsen har reagert på det de mener et utidig innblanding fra politikerne i forbindelse med etterforskning og korrupsjonspåstander.

Staten blir nærmest omtalt som en brysom eier, som stikker nesa borti saker de ikke har noe med å gjøre. Men er det egentlig så brysomt å være nært knyttet til staten? En sak i Dagbladet denne uka kan tyde på at det tvert i mot kan være ganske nyttig og behagelig, på grensen til det problematiske. Det statlige Post- og teletilsynet (som nå har skiftet navn til Norsk kommunikasjonsmyndighet) ga råd til Myanmars generaler, på bestilling fra Telenor. Det bar frukter, for sommeren 2013 fikk det delvis statseide norske selskapet en ettertraktet mobillisens i landet.

Post- og teletilsynet ga myndighetene i Myanmar råd i forbindelse med at landet skulle utvikle en ny telekomlov. Det var Telenor som tok kontakt med tilsynet. Da tilsynet skulle søke prosjektstøtte hos Utenriksdepartementet (UD) til å dekke engasjementet som en del av norsk bistandspolitikk, var det Telenor som skrev utkastet til søknaden.