Anmeldelse: Landskampen, TV2

Savner frekke-Petter

«Landskampen» er for koselig for sitt eget beste.

LANDSKAMPEN: I TV2s nye serie møtes norske og svenske skihelter til dyst på Rhodos. Vis mer

Petter Northug har blitt voksen og ydmyk, mens Therese Johaug elsker å ha det vondt. Det ene er nokså kjedelig å se på, og det andre nokså selvfølgelig, og der har du hovedutfordringen til «Landskampen», TV2s nye «Mesternes mester»-kloning.

Landskampen

3 1 6

Dokudrama

12. september kl 21.40
Beskrivelse:

Svenske og norske skistjerner møtes for å finne ut hvem som er best til å spa sand på Rhodos.

Kanal:

TV2

«alt er så koselig atte»
Se alle anmeldelser

Her møtes fire norske og fire svenske skistjerner til dyst på ei strand på Rhodos, for at vi endelig skal få vite, en gang for alle, hvem som er best av Norge og Sverige.

Så koselig atte

Premisset er selvsagt bare tull, det beviser allerede presentasjonen av utøverne, der de norske deltakerne pepres med verdensmester i ditt og datt, mens svenskene må nøye seg med «svensk skidronning» og «én av verdens beste».

Men Calle Halfvarsson gleder seg over muligheten til endelig å kunne slå Petter Northug i noe, mens Charlotte Kalla håper på det samme mot Therese Johaug. Northug kaller Halfvarsson sin verste fiende, mens han smiler godmodig, og alt er så koselig atte.

Til programmets forsvar må sies at dette er familieunderholdning, og det er meningen at det skal være koselig. Men det gjelder for «Mesternes mester» også, og det blir ganske kjapt klart at nykommeren mangler noe som den etablerte suksesserien hviler tungt på.

Følelsen av at dette betyr noe.

SVENSKENE I FARTA: Nå skal vi få vite, en gang for alle, hvem som er best av nordmenn og svensker til å spa sand på Rhodos. Foto: TV2
SVENSKENE I FARTA: Nå skal vi få vite, en gang for alle, hvem som er best av nordmenn og svensker til å spa sand på Rhodos. Foto: TV2 Vis mer

Imponerende dueller

Foruten de fire nevnte langrennstjernene, består lagene av den norske langrennsløperen Emil Iversen, skiskytter Tiril Eckhoff, og de svenske skiskytterne Sebastian Samuelsson og Hanna Öberg. Alle utenom Northug er fortsatt aktive, og denne tv-konkurransen blir nødvendigvis noe de gjør for gøy i ferien. Men for all del, innsatsen er det ingenting å si på, og særlig de nedstrippede duellene viser akkurat hvor mye rå styrke og utholdenhet som kjennetegner en toppidrettsutøver. Ikke prøv dette hjemme, for å si det slik. Eller jo - gjør det, og synk ned i fosterstilling etterpå.

Men at ingen av utøverne stemmes ut underveis, fjerner mye av alvoret. Istedet har vinnerlaget fått lov til å «finne på» en passende straff for taperlaget, hvilket innebærer en ekstra dæsj smerte eller ydmykelse.

Alle forsøker hardt å gi konkurransen et skinn av viktighet. Ekstra komisk blir floskelfesten fra kommentatorne i bua, som slenger om seg med «fare for melkesyre» og «duracellkaninen fra Dalsbygda», og stadig insisterer på at denne lagkonkurransen er kjempeviktig å vinne, for den avgjør hvem som får bestemme hvem som skal gå i duell etterpå, og det er duellen som avgjør hvem som vinner.

Med andre ord er det duellen som er viktigst. Men hva vet vel en skarve tv-anmelder.

Snakker ut bittelitt

«Landskampen» er ikke bare kamp. Den oppskriftsmessige snakke ut om litt vanskelige ting-middagen er selvsagt med i hver episode. I de to jeg har fått se, er det Northug og Johaug som står i fokus, og det er unektelig litt fint å se Northug bli så rørt av å se tv-bildene fra femmila under VM i Holmenkollen 2011. Eller å høre Calle Halfvarsson fortelle om hvordan ordkrigen dem imellom ga ham en smell under VM i Falun. Mens Northug, uten anger, forteller at det var helt bevisst fra hans side.

Men han ytrer også medfølelse med rivalen, og framstår i det hele tatt som en svært dempet utgave av den tidligere så eplekjekke skikongen. Dessuten har de begge snakket om dette før. Det samme gjelder for Johaug og dopingsaken, der TV2 har prøvd å skape litt konflikt ved å plassere henne rett overfor Sebastian Samuelsson, som har engasjert seg sterkt i kampen mot doping. Men også dette ebber ut i koselige sympatierklæringer.

Digger smerte

Litt tamt blir også forsøket på å vise deltakernes smågærne sider, når vi slipper inn på soverommene i starten av hver episode. Det er tross alt idrettsutøvere vi snakker om, streitere blir de ikke. Så veldig crazy er det ikke at én har mista tennissokkene i bassenget, og en annen tar en svømmetur med flamingobadering. Da funker det bedre når de får spille rollene helt ut. Mitt favorittsitat kommer fra en oppglødd Johaug:

- Øyvind (programleder Mund, anm.anm.) sa at dette kom til å bli vondt, og vi kom til å få melkesyre, og da kjente jeg at jeg ble litt glad inni meg, for det er sånt som jeg elsker!

  • Anmeldelsen er basert på første og tredje episode.