Savner status

Samtidsdansens kår er illustrerende for kunstens kår i Norge anno 1998. Karen Foss, kunstnerisk leder for Nye Carte Blanche, mener Norge er et fattig samfunn så lenge vi ikke tar vare på det nyskapende.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

- Fremskrittspartiet er det eneste partiet som har en klar melding i forhold til kunst og kultur, påstår Karen Foss. - Andre politikere er usikre, det så vi i operasaken, og de er særlig usikre i forhold til samtidskunsten. Dette er Karen Foss' konklusjon etter vel et år som Nye Carte Blanches kunstneriske leder. Dansekompaniet i Bergen er landets eneste statlige kompani utenfor Nasjonalballetten, og har som oppgave å utvikle og produsere ny dans. Foss mener kompaniets situasjon er illustrerende for samtidskunstens kår i Norge. Hun vil at kompaniet skal ha like stor status som de tradisjonsbærende teatrene. - I Norge legges det mye mer vekt på kunst som ivaretar tradisjoner, enn den kunsten som forsøker å være nyskapende. Det er en uinteressant disponering, sier Karen Foss. - Vår oppgave er å produsere nye forestillinger hele tida, men samtidsdansen mangler utstillingsvinduer, vi får ikke vist oss nok.

Kroppssjenanse

Karen Foss lager skarpe skiller mellom den type dansekunst NCB står for og det hun kaller kulturopplevelser. Kulturopplevelsen er et sosialt fenomen som handler om å lage historie sammen, mens kunsten først og fremst er en personlig opplevelse. - Kino er en kulturell aktivitet som handler om å slappe av, mens å oppsøke kunst krever konsentrasjon. Kunst er en type kommunikasjon som ikke handler om sosiale koder, men om ideer. Å se en moderne danseforestilling er en form for idéutveksling. NCBs kunstneriske leder er ikke bekymret for kunstartens evne til å kunne kommunisere. Men så måler hun heller ikke kompaniets vellykkethet i besøkstall alene. - For meg er det viktig at det jeg ikke klarer å sette ord på eller forstå er behandlet gjennom kunst. Jeg tror folk blir sjenerte i møtet med dans, fordi den kroppskultur man kjenner er sportens eller motens. Dansen er sanselig, den appellerer til lyd, lys, lukt. Og den er sensuell. Ballettsjefen oppsummerer den moderne dansen som forsøk på å finne nye måter å fylle scenerommet på. Det innebærer at den moderne dansescenen er et sted der alt kan skje. - Folk burde legge vekk sitt behov for å forstå, det kommer etter hvert, og heller nyte å se menn og kvinners kropper.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer