Savner ubehaget i norsk film

Svein Krøvel har laget flere spillefilmer enn de fleste regissører. Han er fotograf.

Snart kan du gå på kino og se Knut Erik Jensens film «Når mørket er forbi». Hvis du synes du ser noen ekstra flotte bilder av mennesker og natur, så er det fotograf Svein Krøvels fortjeneste, like mye som Jensens.

Ikke lett

Og hvis du lurer på om og hvorfor Gørild Mauseths rollefigur i begynnelsen av filmen står med ryggen til en rettssal, der svindel med fiskekvoter er dagens sak, og stirrer mystisk inn i Krøvels kamera - ja, så er det meningen at du skal lure.

- Vi vil at publikum skal spørre seg: Er hun der? eller er hun det ikke? Knut Erik er livredd for å bli overtydelig, han vil ha fokus på det ambivalente, sier Krøvel.

Han har fotografert alle Jensens tre kinofilmer; «Stella Polaris», «Brent av frost» og «Når mørket er forbi». Snart går de i gang med dokumentaren «Heftig og begeistret» om mannskoret i Berlevåg. Det blir kanskje en mer umiddelbart forståelig film. For det er ikke alltid så lett å forstå en Jensen & Krøvel-produksjon.

Egen nisje

- Vi har nok skapt vår egen nisje. Vi jobber med å oppløse det konkrete og la det emosjonelle komme til overflaten. For å få utbytte av disse filmene, må man nok legge av seg en del bagasje som man vanligvis har med seg på kino. Det som har med det tilvente å gjøre.

- Men hvorfor kan ikke seerne heller få vite om Mauseth er til stede i rettssalen eller ikke?

- Jeg tror ikke det nødvendigvis er klokt å lage filmen slik vi har gjort det. I alle fall ikke hvis man tenker på hvor mange penger den skal spille inn. Hvis vi ikke får flere folk inn på kino, så må Knut Erik og jeg kanskje holde opp med det vi holder på med. Det ville vært synd. Jeg tror Knut Eriks filmer har en større plass i norsk filmhistorie enn mye annet som lages, mener han.

Lang erfaring

Krøvel vet hva han snakker om: Ikke bare har han sett mye, men han har også laget mye norsk film siden han startet som filmarbeider i slutten av 60-åra. Først som assistent på Teamfilms produksjoner, seinere som B-fotograf og fra 1976 som fotograf på 21 kinofilmer. I tillegg til flere hundre kort- og reklamefilmer.

Det ubehagelige

- Det sies at vi har mye flinkere filmfotografer enn filmregissører her i landet. Er det sant?

- Det er i så fall ikke rart. Vi fotografer jobber hele tida, slik holder vi oss varme. Det har tatt litt tid, men jeg synes at jeg begynner å skjønne litt av det nå. Og jeg, som bare har hatt to halvårs perioder der jeg har gått uten å jobbe. Regissørene går i årevis uten å få lage film.

- Burde vi hatt færre regissører, kanskje?

- Det skal ikke være lett å bli regissør - på en annen side; det har også vært talenter som har måttet gå for lut og kaldt vann. Ofte fordi de har vært ansett som «vanskelige».

- Hvem da?

- Folk som Arild Kristo, Oddvar Einarson og Bredo Greve. Dette er egenrådige folk som kanskje har fått andre til å føle seg tilsidesatt. De er nok ikke samarbeidsgenier, men det skal ikke alltid gå så glatt. Det skal være ubehagelig å lage film.

Savner særhet

Ubehaglig som da Jensen og Krøvel med sin trofaste stab skulle starte innspillingen av «Når mørket er forbi» i Kirkenes for snart et år siden.

- Ikke bare ubehagelig. Det var farlig også. Temperaturen var 38 minus, da er det så kaldt at stål knekker i hendene dine.

- Det var da dere kastet Gørild Mauseth og Stig Henrik Hoff på havet?

- Nei, da var det 15 minus, men kuling. Vi lå ute i små gummibåter og kastet folk på havet. Jeg sa at «dette tar jeg avstand fra, det er å gå for langt». Men vi tok to opptak, og Gørild Mauseth ble kledd naken. Hun er ei tøff dame.

- Er det for få tøffinger i norsk film?

- Det er i alle fall ille hvis vi blir en gjeng med jattere. Da blir filmene pregløse. Jeg tror vi jatter for mye i norsk film. Det er en stor engstelse i bransjen; man definerer velbehag som viktigere enn ambisjoner om å noe. Det vitner ikke om dristighet, ikke om mot. Ikke om det vi trenger.

- Hva er det vi trenger?

- Særhet, stahet og annet som er vanskelig å håndtere.