Savnet etter far

Forfatteren Karin Fossum lever med savnet av å ikke kjenne sin egen far. I sin siste roman lar hun farsrollen bære fortellingen.

- Jeg fikk veldig mange tanker om meg selv og oppveksten min da jeg satt med dette stoffet. Og jeg kjente at dette har jeg lyst til å skrive mer om, forteller Karin Fossum. Hun kommer nå med «Natt til fjerde november», som er historien om da Jon og Magnhild Moe plutselig opplever at tenåringsdattera Jonna forsvinner. Ekteparet skjønner etter hvert at noe er galt. Jon forskanser seg bak avisa og sier lite om hva han føler. Romanen handler om ensomhet og om mennesker som ikke når fram til hverandre.

Fikk snakket ut

- Jeg har brukt en del erfaringer fra da jeg selv var barn. På 50- og 60-tallet var det slik foreldre var. Mor var hjemmeværende og far var veldig mye borte. Faren min gikk på jobb klokka åtte om morgenen og kom hjem etter at vi hadde lagt oss. Han var en anonym mann med en gammeldags autoritær farsrolle. En mann vi egentlig aldri ble kjent med. Dette var veldig, veldig vanlig på 50- og 60-tallet. Og ingen skal fortelle meg at det ikke skjer fortsatt.

- Hvordan har dette preget deg?

- Ikke på noen annen måte enn at det er et savn hos meg fortsatt. Vi fikk snakket mye sammen de siste ukene han levde. Og da fikk vi sagt ting som vi aldri før hadde fått sagt til hverandre. Men det var altså ikke før han lå for døden. Jeg tror alle de som vokste opp i min generasjon, med de fjerne fedrene, føler dette savnet.

I romanen lar Fossum ektemannen Jon gjennomgå den største forvandlingen. Fra å være mutt og innesluttet, er det til slutt han som strekker ut hånda og rører ved dem han er glad i.

- Det er Jon som tiltaler meg mest. Noen ganger lurer jeg på om menn er flinkere enn kvinner. De slapper mer av med sine barn. De bekymrer seg mindre for alle de praktiske tingene. Det blir gjevere med pappa fordi han ikke er så mye hjemme.

- Må tørre

Selv har Fossum to døtre, og mens hun skrev, forsøkte hun å forestille seg hvordan det ville være å miste tenåringsdattera.

- Som forfatter må man tørre å gå ned i mørket. Da jeg skulle skrive denne fortellingen, måtte jeg bruke mine egne erfaringer både som datter og mor, sier Karin Fossum.

KOSTET: Karin Fossum har forsøkt å forestille seg hvordan det ville være å miste sin egen datter mens hun skrev sin nye roman «Natt til fjerde november».