Sax og synth

Kompromissløs trioplate.

Bodil Niska feat. Claes Crona Trio Stilsikkert tidsbilde.

Vangelis Katsoulis Gresk synthfest med gode norske bidrag.

CD: Få norske jazzmusikere har spilt seg til sine kollegers beundring og respekt i samme grad som Tore Brunborg (48). Han, Bendik Hofseth og Karl Seglem var de ledende unge saksofonistene da post-Garbarek/Riisnæs/Neumann-generasjonen begynte å vise seg fram rundt 1980, og etter åra i Masqualero (ca 1983-90) har Brunborg befestet posisjonen som «musikers musiker», både som leder for egne gruppe og som medlem av norske og utenlandske kollegers. «Lucid Grey», hans nye trioalbum, vil på ingen måte svekke renommeet.

BASSIST Ole Morten Vågan og trommeslager Erik Nylander er kreative medspillere gjennom ni Brunborg-låter og én signert Vågan. De får samspillet til å virke transparent og intuitivt i kollektivforløpene, og forsyner Brunborg med solid harmonisk (Vågan) og rytmisk støtte når han streitspiller eller improviserer over melodiene.

Brunborgs saksofontone, det være seg på sopran eller tenor, er nøktern, men hel, sterk og uttrykksfull. Uttrykket er uten den minste antydning til effektmakeri, det låter som om han hele tida spiller mot en plakat der det står: «Alt unødvendig må bort!» Det som passerer får dermed en fortettet autoritet som har resultert i en nesten majestetisk saksofonplate, en slags norsk Sonny Rollins/«Way Out West»-erklæring. Neppe noen annen norsk saksofonist kunne laget en så tilsynelatende lavmælt, men likevel så innholdsrik og energiladet trioplate som Tore Brunborg anno 2008. Og da får det ikke hjelpe at komposisjonen «Apal» låner farlig mye fra «Once Upon A Summertime».

Artikkelen fortsetter under annonsen

BODIL NISKA (54) er en saksofonist (tenor) med et helt annet instrumentalt stilideal og uttrykk enn Brunborg, med en sløret tone først og fremst modellert på Stan Getz’. «Night Time», hennes nye album, bærer sin tittel med rette, sammen med svenske Claes Crona Trio har hun forsynt seg fra indrefileten i «the great American songbook» og i tillegg nappet litt fra garnityren, og serverer sine sensuelle versjoner i stilsikker after hours-stemning. Her er «Over the Rainbow» og «The Nearness of You», «You Don’t Know What Love Is» og «My One And Only Love» pluss ytterligere seks velkjente sanger, enkelte supplert med gitarist/arrangør Staffan William-Olsson og en velklingende blåsekvintett, og uten direkte å avdekke nye sider ved låtene, forteller Niska & co disse eviggrønne historiene med så vidt personlig stemme og henvendelse at gjenhøret blir en liten time med trivelig tradisjonspolering.

ETTER flere utgivelser på mindre selskaper debuterer den greske komponisten/keyboardisten Vangelis Katsoulis (59) på Blue Note med live-plata «The Exile of Dreams» og sitt høyst internasjonale band: trompeteren Paolo Fresu (Italia), trommeslager Paul Wertico (USA) samt saksofonist Bendik Hofseth og bassist Arild Andersen. Katsoulis har komponert lett synth-svulmende melodikk og anrettet den i et lydbilde som låner ubeskjedent fra elektrisk 80-talls Miles Davis, og ikke uventet later særlig Hofseth (ex Steps Ahead) og Fresu (med Harmon-sordin) til å stortrives som improvisatorer i dette uttrykket. Andersen og Wertico (ex-Pat Metheny Group) tilfører de pasjonsfylte svevene nødvendig tann og tyngde, og gir musikken på dette lett tilgjengelige og ofte vitaltklingende albumet et par tiltrengte lag under den litt arena-aktige henvendelsen.