Saxprat

Inn gjennom ørene til Jan Garbarek strømmer all slags støy og spetakkel. Ut av saxen kommer toner som selger. Den nye plata forventes å selge en halv million eksemplarer.

Den nye plata di, «Rites», hva handler den om?

Meg, stort sett.

Det er jo ikke småtterier..

Selve komposisjonen «Rites» kom etter en ferietur jeg og familien hadde til hinduenes hellige by Pushkar i India for snart to år siden, sier Garbarek.

Byen er bygd rundt en liten innsjø, og der finner alle livets seremonier sted. Vi satt der, så på solnedgangen og videofilmet. Oransje sol og vannflate. Et bål ble tent. Kanskje var det en begravelse. Da kom jeg til å tenke på alle menneskets ritualer. Riter som har med selve livssyklusen å gjøre. Seinere, etter at jeg kom hjem, så jeg på videofilmen. Og da oppdaget jeg lydene: fuglesang i trærne, trommene i det fjerne, menneskestemmer og så videre. Det inntrykket ble begynnelsen til en ny plate.

JAN GARBAREK HAR SOLGT et par millioner skiver og blåst i hornet sitt nesten like mange steder. Men han viser ingen tegn til slitasje.

Hvilke utviklingstrekk i musikken pr 1998 interesserer deg?

Jeg tenker ikke slik.

Hvordan tenker du da?

Det som er interessant for meg, er alt jeg hører. Alt jeg hører, enten jeg vil eller ikke. For det er jo det som påvirker meg. Det meste av det man hører ønsker man kanskje ikke å høre, men man hører det likevel. Kanskje typen i leiligheten over meg hører på noe vanvittig teknomusikk - lyder jeg virkelig hater - men likevel påvirkes jeg av det.

-Du er et eneste stort øre?

-Jeg også. Alle er det. Vi tar inn hele kloden gjennom ørene. Og jeg innrømmer, noe beskjemmet overfor meg selv, at jeg hører lite på musikk.

Du hører på all dritten, men lytter ikke til Mozart?

Ja.Det er all den forstyrrende lyden jeg på en eller annen måte skal filtrere og omskape. Det er det jeg driver med - whether you like it or not.

KOMMER DET FRA verdensstjernen på 51. Som snart kommer med sin 16. soloplate. Garbarek er vidunderbarnet som ble oppdaget allerede som 15-åring. Siden 1968 har han ernært seg som proff musiker. Etter en temmelig sær frijazz-periode på 70-tallet, er forholdet til etninsk musikk kommet tydeligere og tydeligere fram i kunsten hans. Han har laget samisk musikk sammen med Mari Boine, middelaldermusikk med Hilliard-ensemblet, afrikansk musikk, indisk musikk. Og så videre og så videre.

-Ser du på deg selv som nordmann?

-Selvfølgelig. Jeg vet ikke om noen annen identitet. Jeg er én av omlag fire millioner norske identiteter som foreligger.

-Men musikken din virker global?

-Jeg kan ikke spille indisk musikk, og jeg kan ikke lage middelalder-musikk. Jeg svarer bare på den musikken jeg møter med det jeg selv sitter inne med. De andre impulsene jeg møter, møter jeg med min egen identitet.

-Du er erke-norsk?

-Jeg er av den typen som savner geitosten når jeg lenge borte hjemmefra, ja.

-Hvorfor samarbeider du så mye med andre kulturer og musikkformer?

-Jeg ikke ser på dem som andre kulturer. For meg er dette møter med andre individer. Jeg møter dem som mennesker. Dét er poenget. Et møte mellom mennesker, gjennom musikken. Ingenting annet. At de representerer andre kulturer, tidsmessig, geografisk eller estetisk, er ikke intressant for meg. Virkelig ikke. Jeg føler meg beslektet med disse folka som mennesker.

-Frogner eller i India; det er ett fett?

-Ett fett. Det er min konklusjon. Og jeg opplever - merkelig nok kanskje - at jeg ofte føler meg nærmere beslektet med et individ som befinner seg i innlandet i Sør-Amerika enn han som bor i leiligheten ved siden av meg.

HVEM SPILLER DU FOR?

-Ett menneske. Musikken jeg lager er alltid til ett bestemmt individ. Men ikke slik å forstå at det er til en spesifikk person. Mitt poeng er at musikken min alltid henvender seg til kjernen av det å være en person - som vi alle har i oss.

-I et for syv år siden sa du at «..jeg trekker tilbake mine tidligere uttalelser om at jeg er et balansert menneske, jeg er i fullsteding ubalanse, alltid søkende, alltid på jakt».

-Det der høres tvilsomt ut. Ingenting betyr så mye for meg, at jeg skulle ha noe behov for å trekke det tilbake. Men ålreit. Det er ikke noen motsetning mellom å være i fullstendig balanse og fullstendig ubalanse.

-Nei?

-Nei. Jeg er tilhenger av begge deler, og gjerne samtidig. En balansert person i ubalanse - da begynner det jo virkelig å bli interessant.

-Har du funnet tonen nå?

- Hvilket?

Har du funnet tonen din, i musikken?

- Jeg har funnet en måte å lete på. Men lyden er jo inne i hodet mitt. Så det jeg driver med er til enhver tid å gi uttrykk for den lyden som er inne i hodet mitt. Sånn er det.

Sier ridderen. Som ikke lenger er en arm ridder. Fra det tyske plateselskapet hans, ECM, har vi fått greie på at den nye skiva hans forventes å selge opp mot en halv million på verdensbasis. Og han klager ikke, Jan Garbarek. Men ett ankepunkt har hornblåseren til sitt liv i saxens tjeneste:

Inntil jeg var 14 år dreiv jeg med ski og skøyter om vinteren, friidrett og fotball om sommeren. Daglig. Og det var jo så moro! Men helt siden den hersens saxofonen kom inn i huset - har jeg ikke løpt etter trikken engang.

Jan Garbarek