Scarpettas entré

Cornwells prisbelønte debut endelig på norsk

BOK: De siste seks-sju åra har Patricia Cornwells bøker om rettsmedisineren Kay Scarpetta vært trist lesning, med en hovedperson som ble stadig mer selvopptatt, paranoid og uinteressant.

I år har Gyldendal gjort helomvending: De gir endelig ut Cornwells første bok om Scarpetta på norsk.

Fire litteraturpriser

I 1990 vakte «Post Mortem» stor oppsikt, og den ble hedret med ikke mindre enn fire amerikanske litterære priser for beste debutroman det året. Det var mange grunner til det, ikke bare at Cornwell presenterte en både annerledes og ekstremt profesjonell kvinnelig hovedperson. Boka var også vitenskapelig og teknologisk state-of-the-art for sin tid, med datainnbrudd og DNA-prøver og andre nyvinninger som nå er fullstendig dagligdagse.

Kay Scarpetta er sjefpatolog i Commonwealth of Virginia, med base i Richmond. Hun er den første kvinnen som har den stillingen, og hun er alt annet enn populær hos sin overordnede, selveste helsedirektøren. Og siden Richmond herjes av en seriemorder som bryter seg inn hos enslige kvinner, legges det ekstra press på rettsmedisineren for å avsløre den nærmest usynlige drapsmannen. Men enda verre er det at noen på Scarpettas kontor lekker hemmelige opplysninger til pressen.

Verdt å lese

«Post Mortem» er det første møtet med Scarpettas verden, og vi blir introdusert for mange av gjennomgangsfigurene, som niesen Lucy, FBI-mannen Benton Wesley og den slaskete, men dyktige, politimannen Pete Marino. Han blir en av Scarpettas viktigste støttespillere i det drøye dusinet med bøker som fulgte denne. Og om Scarpetta-serien for lengst er gått ut på dato, er både «Post Mortem» og de fire-fem følgende bøkene fortsatt verdt å lese.

For selv om mye av teknologien som Cornwell presenterte nå er gammeldags og utbrukt, er historiene fortsatt fascinerende.