Scars

Rå og potent bluesrock fra Belfasts gitarsønn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Du tror det ikke før du hører det!

Gary Moore har riktignok besudlet bluesen med svisken «Still Got The Blues», og han har bomma med eksperimenter som «A Different Beat» (1999), men han har alltid funnet tilbake til bluesen. For tre år siden overbeviste han stort med en rein blueskonsert i Drøbak, og fjorårets «Back To The Blues» ga en pekepinn på hvor han nå var på vei.

Hemmeligheten bak denne nye godbiten med powertrioen Scars, med låter av Moore eller trioen, er kanskje den noe spesielle sammensetningen: gitarist/vokalist Moore, trommis Darrin Mooney (som også var med på forrige Moore-plate) fra Primal Scream og bassist Cass Lewis fra Skunk Anansie. Det er faktisk troverdig når Gary Moore nå synger «I wasn't born in Chicago/But I can play the blues...».

«Wasn't Born In Chicago» er også platas tøffeste og mest kreative spor, der særlig Lewis får utfolde seg med djevelsk, funky bass-spill. Det er ellers Moore som får boltre seg mest, naturlig nok, med ultratung, gitarbasert, Hendrix-inspirert, sulten og «møkkete» blues og bluesrock. «Just Can't Let You Go» kunne blitt en ny «Still Got The Blues», men har en annen inderlighet .

Jo da, Moore kan heldigvis fortsatt overraske.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer