Scene-jazz og CD-jazz

Ny, sterk melding fra en original toneverden.

KONSERTER: Etableringen av Nasjonal jazzscene begynner å synes i hovedstaden. Klubbene Blå, Herr Nilsen og Cosmopolite har Nasjonal jazzscene-status, og Cosmopolites Miloud Guiderk sier at jazzscene-tilknytningen pluss nytt nordisk samarbeid gir løft til jazzaktivitetene på Cosmo i høst.

IRO HAARLA (piano). Trygve Seim (saksofon), Mathias Eick (trompet), Ulf Krokfors (bass) og Jon Christensen (trommer) åpnet nylig Cosmo-sesongen før kvintetten gikk i studio for ECM. Lørdag spiller Jacob Young Band , søndag følger Mezzoforte , mens Staffan William-Olssons Sharp 9 (29. sep.); Ed Thigpens skandinaviske kvintett med Knut Riisnæs (16. okt.); Esbjørn Svensson Trio (22. okt.); M.A. Numminen (23. okt.); Scott Hamilton/Bodil Niska/Claes Krona Trio (30. okt.); Toots Thielemans (12. nov.); Jack DeJohnette/John Scofield/Larry Goldings' «Celebrating Tony Williams» (20. nov.) og Carla Bleys «Lost Chords» -kvartett med Steve Swallow, Andy Sheppard og Billy Drummond (27. nov.) kompletterer programmet. Pass til alle konsertene koster kr 850. Se for øvrig www.jazzinoslo.no for full oversikt over Oslos jazztilbud.

CD: Karl Seglem er på full fart ut i Europa, og i sin nye CD «Femstein» har han et glødende visittkort. Seglems musikk likner ingen andres, og på imponerende vis lades den opp mot bristepunktet av hardingfelemester Håkon Høgemo , bassist Gjermund Silset , trommeslager/perkusjonist Helge A. Norbakken og lydtekniker/elektroniker Reidar Skår . Seglem selv høyner energinivået ytterligere med sterke prestasjoner på tenorsaksofon og bukkehorn, og bakgrunnen hans i moderne jazz og etter hvert folkemusikk fra Vestlandet, klinger med i hver tone og hver frasering.

Villskap og poesi er framtredende elementer i både jazz og folkemusikk. I Seglems toneverden rendyrkes og forstørres de, enten musikken koker, driver dvelende eller dirrer i nesten sakrale stemninger. En kraftfull originalitet vel verdt å oppsøke.

Med «Libera Me» har den svenske bassisten m.m. Lars Danielsson laget et vakkert band-pluss-orkester-prosjekt. Med bassen i front trekker han opp melodiske landskap, til tider dirrende stemningsfulle i sin orkestrale velde, noen ganger magrere, men like besettende, og igjen andre ganger betenkelig nær det motstandsløst vellydende. Danielsson har arrangert/orkestrert alt, med Gil Evans tidvis spøkende i bakgrunnen, og Danmark Radios Konsertorkester er med på notene med stor klangfylde.

I kjernebandet er Jon Christensen formidabelt til stede nesten hel veien, mens Nils Petter Molvær låner karakteristisk tone til tre låter. Carsten Dahl, David Liebman og Danielssons ektemake, Cæcilie Norby , er andre gode medspillere, og ikke minst byr den avsluttende «Asnah» på 12 minutter vidunderlig musikk med bl.a. Danielsson på cello og Molvær på tåkefylt trompet. Tittelen kan lese baklengs, men om den hyller en person eller et næringsmiddel framgår ikke av coveret ...