KLAR KONFLIKT: Jonas Gahr Støre og Fremskrittspartiets leder Siv Jensen etter den muntlige spørretimen hvor Frps Per Sandberg kom med uheldige uttalelser. Foto: NTB Scanpic
KLAR KONFLIKT: Jonas Gahr Støre og Fremskrittspartiets leder Siv Jensen etter den muntlige spørretimen hvor Frps Per Sandberg kom med uheldige uttalelser. Foto: NTB ScanpicVis mer

Scenen er satt

Valgkampens hovedaktører har inntatt sine posisjoner. Det blir truende arbeidsløshet mot kostbar innvandring.

Kommentar

Fremskrittspartiet har i flere måneder drevet sin permanente valgkamp etter å ha ligget vedvarende lavt på meningsmålingene. Det har ført til mye støy omkring Per Sandberg, partiets nestleder som fronter partiets «primærstandpunkter», mens hans partileder og finansminister Siv Jensen opererer som seriøs kompromissmaker og samfunnsøkonom. Dette skjer med statsminister og Høyre-leder Erna Solbergs velsignelse. Også hun er tjent med at Frp har en såpass høy oppslutning at partiet sitter rolig på taburettene. Hun trenger også et Frp i brukbar shape når stemmene fra kommunevalget telles opp. Derfor tolereres Frp’s innvandringsmotstand.

Arbeiderpartiet har knapt hatt behov for å drive valgkamp utenfor sesongen, siden partiet i flere måneder har snust på 40-tallet på mange meningsmålinger. Nå butter det imidlertid. Adam er ikke lenger udiskutabelt i paradis. Det blir ingen walkover for Jonas Gahr Støre i valgkampen, selv om partiets traumatiske forhold til tallet 36,9 nå er kurert. Lenge har et slikt tall fortont seg som en nedtur fra de høye tinder som Ap har ligget på under Jonas Gahr Støres ledelse.

Hvis Ap skal gjenerobre makta i de største byene, må alle kluter settes til. Valget av Raymond Johansen som byrådslederkandidat i Oslo er en slik. Han er populær, kan partiet ut og inn. SV også, for den saks skyld. Han var byråd for det partiet for drøyt 20 år siden. Han er snart den eneste vaskeekte arbeider i partiets medieelite, og har slekt med samme usvikelige arbeiderbakgrunn. Litt har han trolig også lært av onkel Thorbjørn Berntsen, den fryktede «leppa fra Grorud» som skaffet Gro Harlem Brundtland flere velgere enn hun trolig vil være ved.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men som de fleste politikere trolig erkjenner, så må det mer til enn populære frontfigurer. Velgerne er også opptatt av realiteter, sin egen situasjon, sin frykt og sin opplevelse av trygghet for hus og hjem. Når mediene stadig oftere tegner et dystert bilde av husholdningenes gjeldsbelastning, når Statistisk sentralbyrå melder om en foruroligende økning i arbeidsledigheten, når sjeføkonomer kappes om å spå når boligbobla sprekker og tenåringsforeldre bekymrer seg for sine barns muligheter på arbeidsmarkedet, da blir trolig også arbeidsledighet og økonomisk usikkerhet et dominerende tema.

På Erna Solbergs avsluttende pressekonferanse onsdag var spørsmålene grovt sett delt i to grupper. En gruppe dreide seg om SSBs arbeidsledighetstall og den mye omtalte omstillingen av norsk økonomi, fra oljealder til et innovasjonssamfunn. Den andre gruppa spørsmål gikk på hennes holdninger til Frp's opptreden som henholdsvis regjeringsparti og internt opposisjonsparti. Solberg var forberedt på det meste og svarte som den regjeringssjef hun er. Hun var bekymret for arbeidsledigheten og sa at regjeringen skulle ta den på største alvor. Den nødvendige omstillingen skal ikke ende med at flere havner utenfor arbeidsmarkedet, sa hun blant annet.

Jonas Gahr Støre var rask på labben. Før Erna Solberg ble intervjuet i Dagsnytt 18 var intervjuer i Dagbladet og VG unnagjort. Her var tittelen på gårsdagens forside. «Angriper Erna-plan». I VG: «Jonas og Erna i krisekrangel». Støre sier i likhet med LOs tillitsvalgte at han ikke ser noen spor av tiltak mot ungdomsledighet. Han mener det er stor passivitet overfor økende ledighet generelt. Spesielt er han bekymret for økende ungdomsledighet. Den er økende, allerede før vi ser virkningen av regjeringens endring av arbeidsmiljøloven. I over et år har LO og partiene på venstresida spådd at lovendringen vil gi økt ungdomsledighet.

I Dagens Næringsliv skriver sjefen i DnB Markets, samfunnsøkonom Øystein Dørum, om hvor lett han fikk sommerjobb da han gikk ut av ungdomsskolen i 1978. Nå er det ikke like lett, skriver han. Siden 2001 er yrkesdeltakelsen for nordmenn under 20 år redusert fra 53 til 39 prosent.

Dette har blant annet sammenheng med stor arbeidsinnvandring. Fra 2008 til 2013 fikk 126000 flere innvandrere jobb, mens antallet sysselsatte nordmenn falt med 23000. Dette er tall jeg tidligere har sett presentert av LOs samfunnsavdeling.

Denne virkningen av økonomien kan forkludre frontene noe. LO må i noen grad dele sin bekymring med Per Sandberg. Begge ser virkningene av stor arbeidsinnvandring. Og i en trangere økonomi, vil mange velgere glemme at de fleste har tjent på høy arbeidsinnvandring, med økonomisk vekst og lav rente.