Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Scener fra ei terrorcelle

En ung muslimsk poet trekkes mot al-Qaida. Dette er ikke terror, men moderne opera.

CARMENS LIDENSKAP

på en tobakksfabrikk i det hete Sevilla - i stykket ved samme kvinnenavn. Papagenos klokkespill og arien fra Nattens dronning i «Tryllefløyten». Dette er bare to eksempler på klassikere i operaens verden. Vakkert og bestandig, kanskje ville det vært for svulstige såpeoperaer på høykulturens scene om disse var blitt lansert fra nåtidas George Bizet og Wolfgang Amadeus Mozart. Enhver samtid har sitt kunstneriske uttrykk. Død, kjærlighet og klasseskiller har imidlertid aldri sluttet å være temaer for stor dramatikk.

OPERAENS FØDSEL

sies å være uroppførelsen av musikkdramaet «Dafne» i Firenze i 1594 - på den tida da det var langt og lenger enn langt mellom herskere og tjenere. Nå, i ei tid med frykt for terror og fremmede religioner, med informasjon som flyter kjappere enn vi greier å gripe fatt i den, må utfordringene for skapende sjeler være vel så mange. Den britiske komponisten Keith Burstein har tatt den globale krigen mot terror på alvor, og komponerer nå en ny opera som skal settes opp i London til høsten. Handlingen i stykket, som på engelsk heter «Manifest Destiny», finner sted i ei av al-Qaidas terrorceller. Navnet på verket henter sin inspirasjon fra den strategien amerikanske myndigheter la til grunn da de tok knekken på «sine» innfødte, de nordamerikanske indianerne.

HELTINNEN LEILA

er muslim og poet, og hun studerer i Storbritannia. Da hennes far blir drept i Palestina, forlater unge Leila sin jødiske kjæreste og setter kursen tilbake til Midtøsten. Der trekkes hun mot fundamentalisme, terror og vold, og snart er hun medlem av ei selvmordsgruppe. Leila blir seinere arrestert og sendt til Guantánamo Bay på Cuba.

«Min hensikt er å gripe fatt i selvmordsbombernes følelser, og å se verden fra et annet perspektiv enn vårt vestlige,» forteller Burstein om stykket ifølge avisa The Observer.

VI TRENGER DET,

den kunsten som hjelper oss å se verden med litt andre briller. Her i Norge står vi om få år med det som tegner til å bli et moderne praktbygg i Bjørvika. Det er allerede en debatt i gang om hvorvidt vår nye scene skal bli en arena for nyskaping eller gammelt oppgulp.

En oppsetning der USAs nåværende president George W. Bush og lederen av CIA, samt terrorister som arbeider for verdens mest ettersøkte mann, Osama bin Laden, står på rollelista, må jo være utfordrende. I tillegg skal heltinnerollen, som kanskje ikke altfor ofte er en ung muslimsk poet, besettes. Når så vi sist ei slik rekke med rollefigurer på en norsk scene?

ETT ER SANNSYNLIG:

Krigen mot terror er neppe over når Bjørvika-operaen åpner i september 2008. Krigfører er antakelig den vestlige verden, og kanskje er skurken fortsatt muslim. Hvis ikke har vi nok funnet en ny.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media