Scharffenbergs løse kanon

Homofili-pioner, steriliseringsforkjemper, avholdsfantast og rasist. Legen Johan Scharffenberg representerte et problem for både motstandere og tilhengere.

INTERNERING: Johan Scharffenberg var hovedtalsmann for at psykiatriske sykehus skulle brukes som interneringsanstalter for at åndssvake, alkoholikere og omstreifere ikke skulle få barn, forteller biograf Espen Søbye. Foto: NTB/Scanpix
INTERNERING: Johan Scharffenberg var hovedtalsmann for at psykiatriske sykehus skulle brukes som interneringsanstalter for at åndssvake, alkoholikere og omstreifere ikke skulle få barn, forteller biograf Espen Søbye. Foto: NTB/Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

—Han var en overgriper. Men han var ikke bare det, starter biograf Espen Søbye når han skal beskrive mennesket Johan Scharffenberg.

Med sin nyslupne biografi om den kontroversielle legen og psykiateren, ville Espen Søbye risikere noe, og ta sjanser. Det har han gjort.

I boka «En mann fra forgangne århundrer — Overlege Johan Sharffenbergs liv og virke 1869-1965», trosser Søbye de etablerte normene om at biografier ikke skal være kildestyrt, og at de skal ha en tydelig fortellerstemme.

—Jeg gjør det motsatte, forteller Søbye, som både er statistikker, forfatter og bokanmelder i Dagbladet.

Sammensatt I boka om Scharffenberg sprenger han heller ingen myter, for ifølge Søbye finnes det ingen myter å sprenge. Overlegen, samfunnsdebattanten, forfatteren og forskeren Scharffenberg er bare «borte».

Men basert på et enormt arkivmateriale, bare i perioden 1919 til 1929 skrev Scharffenberg hele 22 000 boksider, maler biografen et bilde av et komplekst og motsetningsfylt individ.

Et individ som på den ene siden var en «nasjonalsosialist i teorien», men på den andre siden gikk hardt ut mot NS og den norske regjeringens manglende motstandsdyktighet mot tyskerne.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer