OVERVÅKERNES VOKTER: Datatilsynet skal ha ny direktør etter Georg Apenes. Personvernet trenger en myndig vaktbikkje, men det er ikke sikkert vi får en, skriver Dagbladets kommentator. Foto: SCANPIX
OVERVÅKERNES VOKTER: Datatilsynet skal ha ny direktør etter Georg Apenes. Personvernet trenger en myndig vaktbikkje, men det er ikke sikkert vi får en, skriver Dagbladets kommentator. Foto: SCANPIXVis mer

Schäfer eller retriever i Datatilsynet?

Storebror har ufortjent dårlig rykte, mener søker til direktørjobben.

|||- Noen ganger er det ikke nok at hunder bjeffer. De må også kunne bite, sa Datatilsynets nylig avgåtte direktør Georg Apenes i sin avskjedstale til internasjonale kolleger i Brussel.

Hilsenen kan leses som et signal om hvilke egenskaper Apenes mener hans etterfølger bør ha: En myndig vaktbikkje, kanskje en Schäfer, med godmodig autoritet og potensial for aggresjonsutøvelse når personvernet havner under press fra private, statlige og overnasjonale krefter.

MEN DET er det ikke sikkert at vi får. På nettet spekuleres det nå heftig i om vi i stedet ender opp med en logrende Golden Retriever i jobben. Det er Erik Nadheim, direktør for det kriminalitetsforebyggende råd og tidligere politisk rådgiver for justisministrene Kari Gjesteby og Grete Faremo, som karakteriseres i så vidt uærbødige ordelag av Apenes' partifelle Heidi Nordby Lunde, også kjent som bloggeren Vampus.

Hun er ikke den eneste som er kritisk til Nadheims kandidatur. Etter at han dukket opp på søkerlista, gikk det ikke lang tid før noen surfet seg fram til en kronikk Nadheim skrev i tidsskriftet Fokus i 2007. Den er riktig nok noen år gammel, men likevel ikke helt som man forventer fra en som vil bli personvernets fremste vaktbikkje — for å si det forsiktig.

VI LÆRER våre barn at alt de legger ut på nettet kan brukes mot dem når en gang skal søke jobb. Dette gjelder også for voksne. I kronikken «Storebror har fått ufortjent dårlig rykte», skriver Nadheim blant annet dette:

«Jeg har dessverre altfor ofte følelsen at mange er blitt fristet til å bruke "personvern" som en populistisk trylleformular. Etter at det kastes inn i en debatt, faller alle andre argumenter maktesløse til jorda. Slik bør det ikke være. Etter mitt syn representerer personvernet en interesse, som må veies mot andre interesser.»

NADHEIMS HOVEDPOENG synes å være at «det såkalte personvernet» må vektes mot behovet for effektive kriminalitetsforebyggende tiltak.

Det er nesten som å høre Kripos og PST i debatten om datalagringsdirektivet.

Artikkelen er fortsatt tilgjengelig på Det kriminalitetetsforebyggende råds nettsider og flere andre steder på nettet. Og det finnes mer lesestoff. I et foredrag han holdt for Politiets kriminalitetsforebyggende forum, sammenliknet Nadheim diskusjonen om økende overvåking i samfunnet med diskusjonen om påbud om bruk av bilbelte i 1971. Den gang mente noen at påbudet var et offentlig overgrep, i dag er de fleste glad for loven, sa Nadheim.

Overvåking er med andre ord bare noe vi trenger litt tid på å lære oss å like.

I sin argumentasjon for videooveråking i artikkelen fra 2007, skriver Nadheim: «At det er overvåkingskameraer som eventuelt filmer meg i det jeg måtte foreta meg, bekymrer meg ikke.» Senere fortsetter han: «Finnes det da ingen grense for hva vi skal akseptere av kameraer? Sannsynligvis finnes det en slik grense, også for meg. »

Det må være lov å håpe at vi slipper å finne ut hvor Nadheims grense går.

VIL BLI SJEF: Erik Nadheim, her i en tidligere rolle som Lyn-advokat, har søkt jobben som direktør i Datatilsynet. Foto: SCANPIX
VIL BLI SJEF: Erik Nadheim, her i en tidligere rolle som Lyn-advokat, har søkt jobben som direktør i Datatilsynet. Foto: SCANPIX Vis mer