Schibsteds bunntrål

kommentarvignett Av MARKUS MARKUSSON

Aftenposten hadde redaksjonell ryggrad til å si nei til å gi ut gratisavis. Det var i overensstemmelse med konsensus i avisindustrien og regelverket i Norske Avisers Landsforbund.
Det er skuffende, om ikke overraskende, at fristelsen ble for stor for konsernet og at det nå foreligger nye planer om gratisavis i Oslo og tilstøtende områder. Konsernet har igjen en runde å gå med bransjen, og med myndighetene om eierbegrensning, men det later til at man tror det skal gå å trenge igjennom formelle hindere. Når konsernet selv etablerer gratisavisselskapet, unngår man at ett av de eksisterende avisselskapene får den kulturpolitiske belastningen. Profitten vil i alle tilfeller havne i konsernkassen.
  • Schibsted teppelegger fra før hele dette markedet, både for annonsører og mediekonsumenter, med to tv-selskaper, tre aviser og Internett, men vil nå sikre seg også den lekkasjen som går til andre gratisaviser. Slik vil man rake inn det meste av inntektene fra dette markedet, selv om det får et visst preg av kannibalisme.
  • Det er antakelig suksessen med den svenske gratisavisa Metro som har vært hovedinspirasjonen for de etter hvert mange planleggerne i Schibsted. Allerede første året gikk Metro i balanse og i de fire årene siden den startet, har det bare gått oppover. Schibsted sier ikke stort om de økonomiske mulighetene for den nye avisa, men må vel regne med fortjeneste, selv med konkurranse fra flere eksisterende gratisaviser, med Osloposten som den største.
  • Det sies heller ingenting om det redaksjonelle innholdet. En vitenskapelig sammenlikning foretatt mellom Metro og Dagens Nyheter viser at mens DN bugner av kultur, debatt og egne og andres meninger, er Metro blottet for meninger, holdninger, debatt og kultur. Avisas bidrag til en fri meningsutveksling og demokratiets utvikling er totalt fraværende.
  • Medieprofessor Rolf Høyer er gjerne raus og dramatisk i sine spådommer, men han får nok rett i at dette før eller seinere vil gjøre tilværelsen ganske håpløs for en avis som Dagsavisen. Og får vi flere gratisaviser ut over i landet med samme størrelse og styrke, er Schibsteds nye baby et klart signal om dramatiske endringer i det norske avisbildet og mulighetene for en såkalt differensiert og meningsbærende presse.