Schizofren gladsak

Går i Disney-fella.

FILM: Jeg liker Jodie Foster. Likte henne godt i «Taxi Driver», «Panic Room» og «Contact». Likte henne veldig godt i «Nattsvermeren».

«Good evening, Clarice». Bare tanken på scenene mellom henne og Anthony Hopkins får det til å gå frysninger nedover ryggen på meg. Foster har i det hele tatt en tendens til å velge riktige roller, og jeg liker henne i og for seg godt i «Nims hemmelige øy» også. Når det er sagt, skulle hun aldri ha spilt i denne filmen.

Virkelighetsflukt

Handlingen utspiller seg på en avsides karibisk øy, og vi møter ungjenta Nim og faren hennes, de to eneste menneskene på øya. Faren til Nim er forsker og har bygget seg et paradis der han samler plankton, mens jentungen leker med alt fra sjøløver til pelikaner. Nims virkelighetsflukt skjer gjennom bøkene om eventyreren Alex Rover. Og da faren hennes blir borte til sjøs, sender Nim eventyreren en mail om hjelp.

Det hun ikke vet er at Rover er en fiktiv skikkelse, unnfanget av forfatteren Alexandra Rover (Foster), en fobiplaget eremitt, som frykter stort sett alt i livet. Mest av alt å bevege seg utendørs. Mailen om hjelp presser henne ut på sitt livs reise.

Våg, våg, våg

Scenen med Foster har uten tvil underholdningsverdi, og jeg kunne fint sett en hel film med denne angstfylte skikkelsen. Å blande henne inn i et dette Peter Pan- liknende eventyret er derimot søkt. Scenen på øya, mellom far og datter har også en viss underholdningsverdi, men mest for de yngste jentene og mest på grunn av alle de levende dyrene. Likevel skulle nok filmskaperne lagt all handlingen til dit.

Filmens overordnede mål er uansett å fortelle oss om gleden ved å våge, av å oppleve og av å åpne seg for andre mennesker. Den avsidesliggende øya er et bilde på dette.

I Disney-fella

Helhetlig er «Nims hemmelige øy» for schizofren og for preget av en voksenstemme med gode intensjoner, men som ikke helt vet å formidle sitt budskap, og som dermed går i den klassiske Disneyfella, smører på i alle ledd og presser ut en happy ending der barnet selvfølgelig får ny mor og far en ny kjæreste. Sukk.