Schjenken og Dagbladet

Ingress

Meninger

Norges høyesterett har forkastet Dagbladets anke og stadfestet lagmannsrettens dom i den såkalte Schjenken-saken fra sommeren 2007. Dagbladet er dømt for å ha framsatt beskyldninger om rasistisk motivasjon i to kommentarartikler og en lederartikkel.
Dommen er avsagt med fire mot en stemme. Retten konkluderer med at faktapåstandene i det materialet som ble publisert var vernet av ytringsfriheten. Dagbladet får også aksept for at vi kunne referere vitners beskyldninger om rasisme. Men når det gjaldt rasismepåstander i våre egne kommentarer deler Høyesterett seg i et flertall og et mindretall. Flertallet mener noen av disse ikke var vernet av ytringsfriheten. Flertallet mener også at Dagbladet identifiserte Schjenken, og at dette bidrar i retning av en domfellelse. Dagbladet er dømt til å betale oppreisning til Erik Schjenken med 200000 kroner.

Rettens mindretall følger det som har vært Dagbladets ståsted hele tiden: I avveiningen mellom pressefriheten og den enkeltes æresvern, mener mindretallet at ingen del av dekningen kan ansees rettsstridig.
Men det alvorlige faktum nå er at Høyesterett har domfelt Dagbladet for meningsjournalistikk med utgangspunkt i en løpende nyhetshendelse. Det må vi ta inn over oss, og drøfte nøye. Dommen vil få konsekvenser - ikke bare for oss, men for norske medier generelt. Retten mener at de aktuelle utsagn ikke er vernet av ytringsfriheten. «Det dreide seg om alvorlige beskyldninger med et presist innhold som ikke hadde holdepunkter i objektive fakta, og Dagbladet kan ikke sees å ha vært i god tro ved publiseringen av disse», skriver førstevoterende.

Rettens mindretall er kommet til motsatt konklusjon, og skriver at «ingen del av Dagbladets dekning av episoden i Sofienbergparken var rettsstridig, og at anken må føre fram». Det sentrale poeng i mindretallets vurdering er at den skjulte rasismen er et avgjørende hinder for en vellykket integrering av befolkningsgrupper, og at det er begrenset hva som kan oppnås med lovgivning. Etter mindretallets mening falt episoden i parken inn i en politisk debatt om et tema som myndighetene har framhevet betydningen av. «Dekning av episoden i Sofienbergparken er snarere et utslag av det samfunnsansvar pressen har enn som kritikk rettet mot to enkeltpersoner», skriver mindretallet.

Dagbladet tar dommen til etterretning. Men vi beklager den. Vi frykter at dommen vil gjøre det vanskeligere å føre en åpen og helt nødvendig diskusjon om skjult og ubevisst rasisme i Norge. Den inviterer til tilbakeholdenhet om et av tidens mest brennbare tema. Det er neppe det vi trenger akkurat nå.