50 ÅR: Administrerende direktør i Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, under åpningen av Historisk seminar, der regjeringen markerer at det er 50 år siden olje- og gassindustrien startet sin virksomhet i Norge. Framtiden i våre hender tar for seg noen av direktørens uttalelser. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
50 ÅR: Administrerende direktør i Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, under åpningen av Historisk seminar, der regjeringen markerer at det er 50 år siden olje- og gassindustrien startet sin virksomhet i Norge. Framtiden i våre hender tar for seg noen av direktørens uttalelser. Foto: Berit Roald / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Olje-Norge

Schjøtt-Pedersens svarte løgner

Generalen for oljeindustrien er i alvorlig trøbbel.

Meninger
FRAMTIDEN I VÅRE HENDER: Christoffer R. Klyve.
FRAMTIDEN I VÅRE HENDER: Christoffer R. Klyve. Vis mer

«Vi kan se tilbake på 50 fantastiske år og vi skal peke ut veien for 50 nye fantastiske år», sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i oljeindustriens lobbyorganisasjon Norsk olje og gass.

Vi har fulgt med på oljegeneralens argumenter over lengre tid. Hva er det han baserer visjonen sin på? Vi har funnet en lang rekke usannheter i oljegeneralens argumenter:

«Oljeindustrien er solidarisk»: Over en milliard mennesker mangler i dag elektrisk energi, og det kommer til å bli over to milliarder flere mennesker på jorda. Schjøtt-Pedersen sier: «Så tror de fleste av oss at solenergi og vindenergi vil kunne få en langt større plass i framtida. Men likevel vil det bare dekke en brøkdel av den energien som verden vil trenge». Det sa Schjøtt-Pedersen til avisa iFinnmark 18. juni

Oljelobbyen bruker det hjerteappellerende solidaritetsargumentet uten faglig belegg. En SSB-rapport (2013) viste at fattige lands tilgang på energi ikke vil bli rammet av redusert norsk oljeproduksjon. Vår olje blir i hovedsak solgt til Europa og Nord-Amerika. Dessuten: Selv en betydelig nedgang i norsk oljeproduksjon vil ha beskjeden virkning på energiprisen, slik at fattige land ikke vil komme til å lide under høyere priser.

Det kan med større rett sies at Olje-Norge er usolidarisk. Målt etter folketall og økonomi bidrar vi svært mye til den livstruende oppvarmingen av jorda. Og hvem rammes først og hardest av den? Svaret er opplagt: Ni av ti av de mest berørte landene er utviklingsland. Land som selv bare slipper ut en brøkdel av drivhusgassene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Norsk gass er godt for klima». Norsk gass er viktig for å redusere kullkraft i Europa. Gass er avgjørende for sol- og vindenergi. «Menneskene trenger strøm også når sola ikke skinner og vinden ikke blåser», sa Schøtt-Pedersen i samme artikkel.

Aftenpostens gjennomgang av gasspåstanden konkluderte med at: «Ingen uavhengige forskere kan bekrefte Regjeringens og oljebransjens påstand om at norsk gass er en del av den globale klimaløsningen».

Norsk gass selges hovedsakelig til noen få nordeuropeiske land, og disse har ambisiøse planer for utbygging av fornybar energi og energieffektivisering. Planen om at norsk gass skal være en viktig del av overgangen til fornybarsamfunnet er et veddemål om at denne politikken mislykkes, og ikke minst at markedet for fornybar energi plutselig stopper helt opp.

«Norsk olje er ren»: «Det er mulig å kutte utslippene tilstrekkelig, i tråd med Parisavtalen, og samtidig gi menneskene mer energi i form av olje og gass. Det er slik at «Norge lenge har vært i verdenstoppen når det gjelder minst forurensning per enhet olje,…», sa Schjøtt-Pedersen til Dagbladet 12. desember i fjor.

Det siste er feil, noe NRK «Brennpunkt»s gjennomgang i høst viste. Midtøsten har et gjennomsnittlig utslipp fra produksjon av olje og gass som ligger lavere enn Norge.

Utslippene fra norsk olje- og gassproduksjon har økt kraftig parallelt med at oljeindustrien har brukt sitt renhetsargument. Samtidig er det slik at mer enn 90 prosent av utslippene fra olje og gass ikke kommer fra produksjonen, men fra raffinering, transport og ikke minst ved forbrenning – i biler, fly, skip, ovner og kraftverk. Det tier oljelobbyens retorikk om.

Norge og Bulgaria er de to eneste landene i Europa som ikke har klart å redusere egne karbondioksidutslipp etter år 2000, ifølge en fersk BP-oversikt. I Norge har utslipp knyttet til olje- og gassproduksjonen hovedskylden. De har økt kraftig og utgjør nå bortimot en tredel av utslippene fra norsk territorium.

«Olje og Paris hånd i hånd»: «Togradersmålet kan nås samtidig som olje og gass står for en vesentlig del av energiproduksjonen – og det må den. En tredel av verdens energibehov i 2050 må komme fra olje og gass. Mindre olje og gass fra norsk sokkel vil ikke være gunstig for klimaet.» Det sa Schjøtt-Pedersen til Stavanger Aftenblad 29. februar.

Under Aftenpostens klimakonferanse høsten 2015 svarte FNs daværende klimasjef, Christiana Figueres, et «rungende nei» på spørsmålet: «Er det rom for mer boring i Arktis innenfor togradersmålet?». Seinere, på FNs klimakonferanse i Paris, ble det bestemt at målet skal være en temperaturstigning godt under to grader. Verden skal strebe etter å holde den på 1,5 grader. Det gir enda mindre rom for olje og gass.

FNs miljøprogram (UNEP) la i begynnelsen av november i år fram en rapport som viser at oljelobbyen overdriver hvor mye fossil energi som kan brennes i åra framover. Utslippene av klimagasser må kuttes kraftig i nær framtid.

«Velferd vil rammes kraftig»: «Det er ikke mulig å erstatte olje- og gassnæringen. I debatten blir det hevdet at vi istedenfor skal satse på noe nytt og annet, men det er ingen næringsvirksomhet som heter ‘noe annet’.» sa Schjøtten til Klassekampen 30. januar

Arbeidsplassene i oljeindustrien går nå svært usikre tider i møte. Vi vil se en økende dramatikk i klimaendringene, sol- og vindrevolusjonen og en gradvis forsterkning av Parisavtalen. Regjeringens eget utvalg advarer i rapporten «Grønn konkurransekraft»: Norsk oljenæring står overfor økt klimarisiko.

Med fallende inntekter fra olje og gass, vil Norge sannsynligvis nærme seg våre naboland i kjøpekraft og BNP per innbygger. Men det vil neppe gå utover livskvaliteten. Målt etter økonomi, helse, utdanning, levestandard og fredsnivå, ligger Olje-Norge i dag etter Finland og Danmark, og så vidt foran Sverige. I tillegg ville sysselsettingen i Norge bli mer forutsigbar med en mindre dominerende, oppblåst oljebransje. Sjansen for at det brått kan gå hull på ballongen er økende, med dramatiske følger for samfunnsøkonomi, sysselsetting og velferd. Dessuten glemmer industrien det flere analyser viser: Verdens økonomi vil bli hardt rammet av flom, tørke og et surere og voksende verdenshav hvis den ikke raskt klarer å erstatte ondets rot, kull, olje og gass, med nullutslippsenergi. Norge vil selvfølgelig ikke bli upåvirket.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook