Schlägere slag i slag

De kaller dette mye morsomt, og de fire syngende skuespillerinnene er i pop-perlehumør mens dameschlägere fra 50-, 60- og 70-tallet triller ut av dem. Men noen kabaret er det ikke. Hadde det enda vært det.

Derimot er det ingen ende på hjerte og smerte, lykke og småting, sheriffer og kugutter i alle drømmevarianter, for livet var jo herlig, og la meg være ung i tider som kommer og tider som går. Bakom gullet og tangoen i det grønne lurer det alltid en verdikommisjon, selv om det en gang i tida bare var fru Johnsen og «tilsynet for høy moral».

Hjertesmerte

Jo, de har nok ikke bare tidsriktige brødskalker og nylonstrømper i høysåtene disse syngedamene.

Wenche Kvamme slår an tonen med en hjerteskjærende åpning hvor hun med stor patos deklamerer Rolf Løvlands «La det swinge» og ikke bare det: «la det rock and roll.»

Siden går det slag i slag - eller rettere: schläger i schläger i det uendelige. Få kan stå for den gjenkjennende nostalgien, og sammen med Wenche Kvamme står Sidsel Ryen, Helhn Vikstvedt og Kristin Kajander fullt og helt lattermildt inne for hver eneste haltende tekstlinje.

Derfor der det ekstra synd at de ikke får mer utløp for sin ertelyst.

For lite sprell

Det er ikke nok i seg selv at de ikke kan synge like godt som Nora Brockstedt, Kirsti Sparboe, Inger Lise Rypdal og de andre evigvarende poptoppene. Med litt mer leken fantasi burde instruktøren Pål Øverland og hans koreografiske assistent Tore Westbye fått damene med på sprell og spillopper.

Lyden er altfor sterk, og den musikalske lederen Ole Henrik Giørtz er ikke alltid i takt med tidstonen. Det er heldigvis maskør Håkan Hede og stort sett Trude Berghs kostymer.

Men det er de fire sprelske damene som traller så terningen triller. «Sinnet jubler. Ingen skrupler. Hvorfor sku' man ha det?» som det heter i sangen.