Schubert i gode hender

Fin avrunding av Andsnes\' Schubert-syklus.

CD: Noen ganger glimter det også til av nye erfaringer med de kjente komponistene han tar for seg, som endrer forholdet dem imellom.Ta den siste av Schubert-utgivelsene, som EMI sender ut i disse dager, og som avslutter økten med Schubert for denne gang. Andsnes vever sitt fortolkningsnettverk videre fra tidligere utgivelser, med et særskilt grep om formen hos komponisten. For - Schubert er komponisten der innfallene blusser opp og utvikler seg elliptisk, før musikken brått bryter av, tar et dypt pust og så går videre med noe helt annet.Dette fragmentariske, nesten drømmeartede hos Schubert er i gode hender hos en pianist som ikke skygger tilbake for det overraskende, men i stedet tydeliggjør det med suveren teknikk. Schubert lever godt her, i koblingen av distinkte innfall og brå avbrudd, der det drømmende ved musikken aldri forleder Andsnes til å bli utflytende, og miste bunnen i hver tone.Disse dimensjonene tydeliggjøres også ved utgivelsens avsnitt med fragmenter, der Schubert bryter av, slik han ofte gjør det i de ferdige verkene, men altså aldri fortsetter.Balansegangen mellom tydelighet i form- og klangbehandling, og det svevende i uttrykket, som er Schubert, balanseres på den knivseggen der det hører hjemme.I tillegg får vi tenoren Bostridge som bonus, i sin særpregede lett manierte stil som kler Schubert så godt.

Avvikende komponist

Og samtidig strekkes det linjer til Beethoven, som Andsnes nylig har begynt sitt fortolkningsarbeid med, komponisten som raskt ble til inkarnasjonen om hvordan stor musikk skal låte. I lys av dette, kan vi hos Andsnes fornemme hvordan Schubert allerede framstår som en annerledes og avvikende komponist, og at Schubert allerede har skjønt det selv.Slik vi på motsatt pol, i Andsnes\' arbeide med Mozart, hører en ubekymret hengivelse, hos en komponist som ikke skjenker Beethoven en tanke, ja som aldri kan forestille seg at en slik komponist faktisk er under oppseiling.