FENGSLENDE KONSEPT: «The Black Panther» står bredbent i den afrofuturistiske tradisjonen. Filmen har premiere onsdag 14. februar. Vis mer Vis mer

Afrofuturisme:

Sci-fi-fortellingene fra et svart perspektiv vokser seg stadig større

Afrikanske tradisjoner møter strømlinjeformet futurisme i blockbusterfilmene og popmusikken.

Kommentar

Afrofuturismen har kommet for å bli, heldigvis, får man si, all den tid det er snakk om en strømning som har blikket rettet forover. Den afrofuturistiske estetikken har trampet inn i popkulturen med sitt største fottrykk så langt: «Black Panther», filmen om den afrikanske superhelten T’Challa, som allerede er en elefantstor suksess. Innbyggerne i filmens fiktive kongerike, Wakanda, har klær som peker både mot det strømlinjeformet futuristiske og tradisjonelle afrikanske drakter.

Helt kort fortalt kan afrofuturisme sies å være sentrert mot science fiction sett fra et afrikansk ståsted. Litt lengre fortalt er det snakk om en filosofi eller sjanger som er sentrert rundt fremtidsfabler, alternativ historieskriving, magisk realisme, og afrikanske mytologier og folklore. Fortellinger og kunst som kan kalles afrofuturistiske er blitt laget helt siden femtitallet. Men det var først i 1994 begrepet ble skapt, av journalisten Mark Dery, i hans artikkel «Black to the Future». Der stilte Dery spørsmål om hvorfor det ikke fantes mer svart science fiction. Det burde være en nærliggende sjanger for svarte amerikanere, mente Dery, fordi de historisk hadde opplevd det som er selve marerittet i så mange science fiction-fortellinger: Kidnappingen fra en hjemlig verden til et liv som slave i et fremmed univers der du ikke hører hjemme.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Siden den gang har afrofuturismen bredt om seg, ofte drevet frem av svarte kunstnere og historiefortellere som vokste opp med «Star Wars» og lignende filmer, og savnet å se seg selv der. Motehusene Chanel og Givenchy har brukt kombinasjonen av afrikanske smykker og mønstre og fremtidsrettede antrekk i sine kolleksjoner. Artistene Rihanna, Beyonce, Erykah Badu og Janelle Monae har alle iscenesatt seg selv som en slags utenomjordiske gudinner i tablåer preget av afrikansk symbolikk. For afrofuturismen er både bakoverskuende og fremoverskuende. Den ser for seg en linje som ofte sklir utenom det vestlige og koloniserte og peker mot en løfterik morgendag. Dette er særlig tydelig i «Black Panther», som er basert på Marvel-tegneserien fra 1966, der en fiktiv afrikansk stat har utviklet seg i isolasjon og blitt verdens mest teknologisk avanserte nasjon.

Det virker ikke tilfeldig at pyramiden er et bilde som brukes mye i den ofte symboltunge kunsten. Det gamle Egypt var en afrikansk stormakt som etterlot seg varige monumenter, som også er forbundet med det mystiske. Den nigerianske kunstneren Walé Oyéjide har pekt på hvordan historiene om det afrikanske kontinentet lett blir historier om krig og smerte, noe som kan føre til en «lidelsesutmattelse». For ham tilbyr afrofuturismen et optimistisk alternativ, til et historieløp som verken var eller er gitt.