FILM: Man kan som kjent ikke se den grense under vann. Mindre utbredt er det at man i verdensrommet ikke kan se grensen mellom tøysete og teit.

Oser skurk

Valerian (Dane DeHaan) og Laureline (Cara Delevingne) ser egentlig ut som om deres største utfordring er å finansiere russebussen, men er visst begge etterretningsoffiserer i det ytre rom, der menneskeheten bare er én av mange bemerkelsesverdig menneskelignende raser. De får et oppdrag som synes å handler om noe annet enn hva den offisielle forklaringen tilsier, kommer på sporet av en rase som sies å være utdødd, og dessuten marsjerer Clive Owen rundt i uniform med tung musikk på soundtracket og plastglinsende svarte roboter i hælene. Alt tyder på at både detektivarbeid, forfølgelsesscene m/romskip og liksomirritasjon mellom de to attraktive partnerne er i vente.

Det er stunder der «Valerian and the City of a Thousand Planets» er herlig: leken og oppfinnsom, med klare forbilder i «Indiana Jones»- og «Star Wars»-filmene. Når Laureline blir kidnappet av et monstrøst folkeferd for å spille en lenge ukjent rolle under banketten deres, eller forhandler med tre snabelsladrere som har satt opp en lukrativ business på innhenting og samling av informasjon, er det direkte morsomt.