Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Scott søker videre

Lavmælt rock med new age-tekster.

CD: Enkelte kritikere har raljert mye over Mike Scotts eksentriske sider og evige søken etter seg selv. Nå har han gitt dem vann på mølla ved å flytte inn i en spirituell økolandsby på nordøstkysten av Skottland, hvor blant annet meditasjon står høyt i kurs. Påvirkningen herfra er (heldigvis) ikke så lett å spore på det nye albumet, sett bort ifra de svært minimalistiske tekstene. Flere av låtene har bare to-tre tekstlinjer, som kan minne om mantraer.

Etter å ha kjørt solo en stund på 90-tallet, seiler mannen med det store håret og den store musikken igjen under Waterboys-flagget. Enkelte vil nok kalle gruppas siste tiår som en lang rekke gjenopplivningsforsøk, men selv anser Scott sine mange stilskifter som en naturlig musikalsk utvikling. På «Universal Hall» er irske Steve Wickman tilbake med det karakteristiske felespillet vi kjenner fra klassikeren «Fishermans Blues». Men dette er ikke et nytt folkrock-album, fremdeles er det den følelsesladde og melodiøse rocken som gjelder, om ikke like voldsomt arrangert som tidligere. Plata åpner med den fengende radiosingelen «This Light Is For The World» , i lett gjenkjennelig Waterboys-stil. Men Scott har nok ikke radioen i bakhodet når han skriver, ettersom enkelte spor er ett minutt lange, og andre, som den nydelige balladen «Peace Of Iona » , varer i over seks minutter.

At han ikke har blitt mindre åpen med åra, viser han med den maniske rockelåten «Seek The Light» . Drevet fram av synth-loops og stemmevreng kan det høres ut som om han har latt seg inspirere av Primal Scream(!). At Mike Scott er en skrue, er det liten tvil om, men han er fremdeles en dyktig låtskriver.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media