Melankoliens mester i popmusikken er død.

Scott Walker - mannen som fikk sola til å slukne bare ved å synge

Fra storfelt crooner til eksentrisk samtidskomponist.

MUSIKALSK MYTE: Scott Walker (1943-2019) ble verdenskjent; først med trioen The Walker Brothers, dernest som soloartist. En makeløs musiker. Som vokalist var han David Bowies store forbilde. Her på et promofoto fra 1969. Foto: Rex Shutterstock/NTB Scanpix
MUSIKALSK MYTE: Scott Walker (1943-2019) ble verdenskjent; først med trioen The Walker Brothers, dernest som soloartist. En makeløs musiker. Som vokalist var han David Bowies store forbilde. Her på et promofoto fra 1969. Foto: Rex Shutterstock/NTB ScanpixVis mer
Kommentar

EN AV DE MEST merkverdige karrierene i popmusikken er over. Nylig døde amerikaneren som ble kjent under navnet Scott Walker. Allerede som 15-åring spilte han inn plater og hadde en egen fanklubb. I 1964 slo han seg sammen med to andre musikere, Gary Leeds og John Maus, og startet trioen The Walker Brothers. De hadde bare to virkelig store hitlåter, men fikk en enorm fanskare over hele kloden. De klippet den samme mod-inspirerte frisyren og så ut som brødre, noe de altså ikke var. Trolig var de inspirert av suksessen til duoen The Righteous Brothers, som ble produsert av den legendariske Phil Spector og føk opp på hitlistene i 1964 med sangen «You’ve Lost That Lovin’ Feelin’», spilt inn med voldsom «wall of sound»-effekt.

RETT ETTERPÅ kom California-trioen The Walker Brothers med Burt Bacharach-sangen “Make It Easy On Yourself”, som føk opp på hitlistene. Sunget av Scott Walker hadde den et høystemt, melankolsk uttrykk, pakket inn i et lydbilde fylt av romklang og ekko. Oppfølgeren «The Sun Ain’t Gonna Shine Any More» kom i 1966, opprinnelig en mislykket singel med Fankie Valli. Med Walker Brothers ble den forvandlet til et apokalyptisk mesterverk, fylt med truende skjønnhet. Begge disse singlene gikk til topps i England.

HEMMELIGHETEN LÅ i stemmen til Scott Walker. Den utstrålte en blanding av ensomhet og melankoli på den ene siden, tyngde og selvsikkerhet på den andre. Han hadde timing’en til en Sinatra, fylden til Elvis. Han var en innadvendt crooner og ble et forbilde for sangere som David Bowie og Nick Cave. Han ble født i Ohio som Noel Scott Engel, men slo igjennom på klubbene på Sunset Strip i Los Angeles. På California-scenen ble Walker Brothers en motvekt til den muntre surfmusikken, mer fanget inn i beatnik-kulturen og Jack Kerouac enn Beach Boys. Scott Walker leste eksistensialister som Camus og Sartre. Han var dypt fascinert av filmene til Ingmar Bergman og franske nybølgeregissører.

FRA 1967 BLE han soloartist. På tre år utga han fire nummererte album som alle bar tittelen «Scott». Blant hans egne sanger var den storfelte «Montague Terrace (in Blue)». Etter å ha deltatt på et party på Londons Playboy-klubb ble han med en bunny hjem. Hun drakk store mengder pernod og satte på en LP med Jacques Brel. Walker ble dypt fascinert og spilte inn fantastiske sanger som «Jackie», «My Death» og «Mathilde» med engelsk tekst. Gjennom disse sangene utviklet han sine evner som vokal historieforteller med sterk intensitet og framdrift.

SÅ FULGTE NOEN år med mislykte comeback-forsøk og stort alkoholkonsum. Han forteller om sitt liv i den sterke dokumentaren «Scott Walker: 30 Century Man» (2006). Han snakker også om framgangen etter de mørke åra, med eksperimentelle, kritikerroste plater som «Tilt» (1995) og «Drift» (2006). I 2012 kom den siste av disse fabelaktig, dystre landskapsmaleriene, «Bish Bosch», inspirert av den nederlandske maleren Hieronimus Bosch. Her skyves alt til livets yttergrenser, i en symfonisk blanding av opera, rock og samtidsmusikk. Walkers lidende, desperate stemme løfter seg ut av dette musikalske mørket. Hele livet skydde han sosial omgang. Han ble rockens blanding av Greta Garbo og Thomas Pynchon, gjemt bak solbriller, skjerf og med en baseball-lue trukket ned over øynene. Han hadde alltid vært forfulgt av mareritt, som han med sin enestående stemme forsøkte å forvandle til drømmer. De la han igjen etter seg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.