Scott Weiland

Retningsløs og puslete rockerebell.

CD: Urokråka Scott Weiland er på banen igjen. Mannen som inntil nylig frontet Guns N’ Roses-avkommet Velvet Revolver har vist seg som temmelig uberegnelig. Nå har han imidlertid karet seg i studio sammen med Steve Albini og et utvalg No Doubt-musikere. Førstesingelen

«Missing Cleveland» er et forsiktig nikk i retning klassisk radiorock uten at den vil skape de helt store bølgene, til det er den for flat og distansert. Resten av platen er merksnodig blanding av Beatles-psykedelia, americana, Brian Wilson-fascinasjon og Bowie-glam som aldri finner fotfeste. Det skurer og går uten at man blir helt klok på hvor Weiland vil med platen. Låtene sklir apatisk over i hverandre uten verken nerve eller formidlingskraft. Han høres rett og slett livstrett ut, og det er jo ikke et bra tegn for en rockerebell av Scott Weilands format.