Se fram - ikke tilbake!

FORSVARET: Den siste tids hendelser forteller om en global utfordring. Hæren er gitt utfordringen å være et sikkerhetspolitisk verktøy for å bidra til stabilitet og fred - en betydelig utfordring når aktørene ikke følger våre spilleregler, er overlegen og man er truet på livet. I tråd med Stortingets beslutninger har Hæren tilpasset seg et annerledes trusselbilde. Et fragmentert bilde, som består av ulike situasjoner, hvor man et sted er i direkte kampoperasjoner med opprørere som skjuler seg blant barn og andre sivile, og i samme øyeblikk deler ut matpakker til underernærte gatebarn kvartaler bortenfor. Det er virkeligheten i Afghanistan. Situasjonen er ubehagelig - men det fratar oss ikke kravet om å tilpasse oss det ubehagelige. Retningen Hæren har utviklet seg i, er tilpasset komplekse situasjoner som spriker mellom ildkraft og humanitær bistand. Global «borgerkrig» kombinert med regional krig i Midtøsten synes i dag langt mer sannsynlig, enn trusselen om store panserkolonner fra øst.

SOM EN konsekvens av denne virkeligheten, forsterket av at den velvilje norske soldater til nå har blitt møtt med i alle land beklageligvis ikke lenger kan tas for gitt, stiller vi absolutte krav til utrustning og utdanning, uavhengig av oppdraget. Det er ikke lenger slik det var under den kalde krigen, at våre avdelinger sannsynligvis ikke ville bli brukt, de brukes aktivt av våre politikere i risikofylte oppdrag. Når avdelingene ute påpeker mangler og behov for å kunne løse oppdraget bedre, eller redusere risikoen, må vi lytte og etterkomme behovene raskt, uten å la kostnadene sette stopp. «Design to Cost» kan fort bli et meget dyrt prinsipp hvis det anvendes på militære avdelinger som skal settes inn i risikofylte oppdrag. Hæren har bak oss en omfattende nedbygging og solid kvalitetsheving av Hæren som etterlater en meget liten innsatsstyrke med meget høy kvalitet. Behovet for framtidige grep vil bli synliggjort gjennom Forsvarsstudie 07. Jeg appellerer til at det samtidig gjennomføres en bred sikkerhetspolitisk debatt som staker ut retningen for Forsvaret og Hæren. Står vår minimale kapasitet i forhold til vår geografi, våre strategiske omgivelser, de politiske ambisjoner om deltakelse og det uventede og utenkelige? Eller trenger vi mer av det nye?

VÅRE SOLDATER forberedes best på de oppdrag vi har innenfor landets grenser ved å praktisere sine ferdigheter sammen med allierte i inn- og utland. Selv om våre bidrag ute er mindre enn på lenge, bygger vi også på den måte tillit mellom nasjoner som stiller opp sammen for å sikre internasjonal stabilitet. Med Hærens nå under 10 000 kvinner og menn, totalt, er vi i stand til å forsvare en bydel i Oslo om vi skulle stå alene, men det gjør vi ikke. Ved å ta ansvar sammen med våre allierte forsterker vi fundamentet i FN og NATO samt vår totale nasjonale operative evne. Viktigst er det da at vi kan planlegge med forutsigbarhet i forhold til bevilgninger. Forsvarsstudien skal være med på å skape best mulig balanse mellom oppdrag og ressurser, høyst nødvendig, da Hæren på flere områder allerede er under kritisk masse. Jeg avslutter med å forsikre de hjemme om at vi gjør det som står i vår makt for å skape sikkerhet for våre styrker i utlandet - og samtidig rette en foreløpig takk til de kvinner og menn som tjenestegjør for fredsarbeidet, jeg er stolt og imponert!