KOMMENTARER

Se hennes kjole

May-Britt Mosers kjole fortjener å bemerkes.

FAGLIG KJOLE: May-Britt Mosers kjole minner om at vitenskap har en visuell side, som lar seg blande med mote. Å mene at den eneste akseptable reaksjonen på denne lekenheten skal være å se en annen vei og holde munn, er, i mangel på bedre ord, tåpelig. Foto: Scanpix
FAGLIG KJOLE: May-Britt Mosers kjole minner om at vitenskap har en visuell side, som lar seg blande med mote. Å mene at den eneste akseptable reaksjonen på denne lekenheten skal være å se en annen vei og holde munn, er, i mangel på bedre ord, tåpelig. Foto: Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Å snakke om klær og mote er blitt litt som å hoppe paradis i den journalistiske skolegården. Det er som om det alltid står en jentegjeng rundt for å bemerke det om det tråkkes på en av de strenge krittstrekene de selv har trukket opp, med et gravalvor som ofte virker en anelse overdrevet.

Sist onsdag mottok May-Britt og Edvard Moser Nobelprisen i medisin, hun iført en spesialdesignet kjole der mønsteret fra gridcellene i rottehjernene paret har forsket på, var brukt som motiv. Samme kveld var jeg invitert til NRKs Aktuelt for å kommentere kjolen, som plagg og som fusjon av mote og vitenskap. Dagen etter skrev professor Anne Gjelsvik ved NTNU et innlegg om Moser i denne avisa der hun kritiserte NRK for å være «mest opptatt av kjolen hun hadde på seg». Hun mente kringkastingen «heller» burde tenke på at jenter trenger forskerforbilder i realfag og «benyttet anledningen» til å fokusere på Mosers karriere.

Det er underlig hvordan mote ofte blir omtalt som noe som forskyver det andre, det egentlige, ikke et tillegg eller et apropos. Den som snakker om mote, klandres for å snakke bare om mote. Den som bemerker Mosers kjole, blir formanet om at det er forskningen som er det viktigste. Som om noen har hevdet noe annet. Som om det ene tar noe fra det andre.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer